1001 album du må høre før du dør

Kanskje har du hørt om boken jeg nevner ovenfor, eller streifet forbi den i bokhandelen - du vet, der hvor man kan kjøpe ordentlige bøker av papir?! Det er en bok som gir seg ut for å være intet mindre enn den ultimate guide til de siste 50 års beste album, utvalgt av 90 internasjonale musikkritikere. Gjennomgangen starter med 50-årenes rock'n'roll, og beveger seg hele veien gjennom den psykedeliske perioden i slutten av 60-tallet, via 70-årenes disko og slutter i 00-tallets varierte oppbud av sjangere og artister.

Herved gir jeg min utvetydige anbefaling av dette enorme verket, sammen med noen omtaler av utvalgte album som du bør interessere deg for - enten fordi de er fantastiske, banebrytende eller "skjeve".

Trentemøller - The Last Resort

La oss starte med et av de siste albumene som er omtalt i bokens mer enn 900 sider, nemlig danske Anders Trentemøllers album fra 2006. 13 spor er det på albumet som i sitt LP-format likevel er litt kortere enn de 77 og et halvt minuttene  man kan finne på CD eller ved strømming på nett.

Trentemøller opptrådde i 90-årene mye på den engelske scenen for elektronisk dansemusikk og drum'n'bass, men etter år 2000 fikk han, ifølge bokens forfattere, appetitt på også å lage musikk som var ment til annet enn "bare" å være et lydspor til festen. De tankene ble i 2006 til "The Last Resort", som fremstår mer som et slags soundtrack til en film som ikke finnes. De 13 sporene henger sammen som en helhet, men kan naturligvis også høres hver for seg. Her er avslutningsporet "Miss You".


Trentemøller er for øvrig oppvokst i Vordingborg på Sjælland, og er et multitalent som i tidens løp har begått seg på musikkscenen som både remikser, DJ, keyboardist og produsent. Han har for øvrig selv produsert albumet, og står selv for komposisjon, programmering og i det hele tatt de fleste av tonene på albumet, hvor det likevel også medvirker enkelte gjestemusikere.

Og siden vi nå har satt avgårde i en mer elektronisk sjanger, så la oss fortsette med

Britney Spears - Baby One More Time

De fleste husker tittellåten "Baby One More Time", den stramt produserte dansepopen og en musikkvideo som spillte på et pikant møte mellom uskyld og sex - garnert med perfekt koordinerte danserutiner. Platen ble et stort gjennombrudd for Britney Spears. Da den kom ut i 1999 solgte den på ganske kort tid mer enn ti millioner eksemplarer, og er dermed et av de bestselgende debutalbum i musikkhistorien. Produsent-trioen teller da også blant andre den svenske pop-smeden Max Martin, som gjennom årene har sittet bak miksepulten på en masse låter du garantert har hørt på radioen.

Selv om det er vanskelig å forestille seg i dag, 20 år senere, så innledet albumet en fan-kultur og paparazzi-dekning som i musikkens verden ikke hadde vært sett siden The Beatles! Her kan du smake på videoen og låta som startet det hele, den gang MTV fremdeles var en kanal som sendte musikkvideoer og musikkrelaterte programmer hele døgnet.


Albumet er på beskjedne 42 minutter, men mer er vel heller ikke nødvendig når man treffer blink!?

Bonus-info: Britney Spears uttalte i tiden rundt platelanseringen at hvis karrieren gikk i stå, ville hun helt sikkert søke tilbake på universitetet. Det ble aldri nødvendig! Til gjengjeld måtte Britney Spears gå gjennom så gruelig mye vondt, fordi pressen forfulgte og fotograferte henne i ren villskap. Hun barberte seg skallet og ble innlagt til avvenning, og kom tilsynelatende på rett kjøl igjen, selv om hun aldri igjen opplevde samme suksess som i årene rundt 2000. I en overgangsperiode endte hun opp som fast opptredende i Las Vegas, hvor fortidens popstjerner går hen for å lide en langsom død - sånn rent kommersielt.

Kjøp boken

Hvis du har blitt tilstrekkelig inspirert eller nysgjerrig, så kan jeg fortelle at boken kan kjøpes ved å klikke her, og at linken åpner i et nytt vindu. Boken er skrevet av mer enn 50 utvalgte musikkskribenter og anmeldere, og redigert av Robert Dimery som tidligere har skrevet for blant andre magasinet Vogue. Den ble utgitt første gang i 2005, og har blitt kalt noe som best kan oversettes som «en bombe for musikkelskerens bokhylle» [min oversettelse/parafrasering].

Som allerede mer enn antydet er boken vel verd en nærmere undersøkelse. Det er omtaler av plater og artister du sikkert aldri kunne drømme om å oppsøke på egen hånd og du får utvidet horisonten din - det gjorde i hvert fall jeg! Omtalene av de enkelte albumene krydres innimellom med både nyttige og til tider ubrukelige fakta, og anekdoter om både kunstnere og platene.