Klassisk musikk

Uansett hvilken musikksjanger du vanligvis liker, bør du ikke berøve deg selv i det minste en liten smule av den verdenskulturelle arven vi kaller klassisk musikk. Det er ikke et krav at du skal kunne like det, men prøv å sette på noe klassisk musikk i en stille stund, og få utvidet din musikalske horisont - kanskje kan du til og med bli en bedre heavy- eller popmusiker av å få ny inspirasjon fra en uventet kant?

På DanMusikk.no spiller de fleste av oss selv en mer moderne form for musikk, men vi har masse kunder som dyrker den mer tradisjonelle klassiske musikken, og vi har masse instrumenter på hyllene til formålet!

Selv er jeg svært glad i Bachs sonater for cello når jeg hører klassisk, men mange av Beethovens verk er også fulle av velkjente klanger og temaer, og du har helt sikkert hørt mange av dem før hvis du bare prøver å dykke litt ned i materialet. Visste du for eksempel at det er han som har skrevet "Für Elise", som fremdeles er noe av det første man lærer å spille på piano? Og det veldig kjente temaet fra den 9. symfoni, som man i min barndom kunne høre før europeiske samsendinger av for eksempel sportsbegivenheter? Den sistnevnte heter for øvrig "An die Freude", er en hyllest til gleden og er i flere omganger valgt til EUs offisielle "nasjonalhymne". La oss bare smake litt på den med Berliner Philharmoniker her:

Ludwig van Beethoven

Beethoven ble født i Bonn i 1770, selv om hans far under tidlige opptredener hevdet at han var født i 1772 for å makse hypet rundt unge Ludwigs virtuositet. Han ble fra 1796, og frem til sin død i 1827, stadig mere døv - og var de siste ti årene av sitt liv helt ute av stand til å høre. Han fortsatte med å komponere, og noen av hans største og mest anerkjente verk er fra den tiden hvor han selv var ute av stand til å høre!

1. Beethovens far, Johan, var noe for seg selv. Han var selv etter datidens målestokk en tyrannisk og voldelig alkoholiker, men til tross for det vokste Ludwig van Beethoven opp med musikken i hjertet.
2. Klassiske teoretikere diskuterer livlig om Beethoven noensinne møtte en annen av de store komponistene, Mozart, ansikt til ansikt. Man vet at Beethoven oppholdt seg i Wien, hvor Mozart bodde, i ca. seks uker i 1787, men man vet ikke med sikkerhet om de møttes, eller om det er sant som noen sier, at Beethoven fikk undervisning av Mozart. Man vet imidlertid fra Beethovens journaler, at han uten tvil var påvirket av Mozarts arbeid!
3. Som nevnt ovenfor, begynte Beethoven å miste hørelsen allerede som 25-åring i 1796, hvor han utviklet symptomer på det vi i dag kaller tinitus - brumming og ringing i ørene, og ca. i året 1816 var hans hørsel helt borte. Den 6. oktober 1802 skrev han et smertelig brev til sine brødre om hva det betød for ham til stadighet å miste mer av sin hørsel, og at han ville ha overveid selvmord, hvis det ikke var for kunsten hans - og dermed hans fortsatte virke som komponist. Det er et veldig, veldig vakkert brev fylt med sorg og smerte, hvor han også ber om tilgivelse og forståelse for sin tilbaketrukne livsstil, som skyldes hans manglende hørsel. Lytt selv til Rick Beatos engelske utgave av det i klippet nedenfor fra 1:42 til 3:20. Det fremstår som lysende klart at Beethoven var en stor kunstner med poetiske anlegg. Det er så vakkert og smertelig et brev at i hvert fall jeg får en liten klump i halsen.
4. Den 22. desember 1808 holdt Beethoven det som godt kan ha vært historiens største konsert, hvor han selv fungerte som både arrangør, promoterer, komponist og utøvende kunstner. Over ca. 4 timer i Wien oppførte han premieren på sine fjerde og femte symfonier, sin 4. pianokonsert og et stort korverk med seg selv om solopianist, i en absolutt maratonforestilling og fremføring av det som senere skulle vise seg å være noen av historiens største verk innen klassisk musikk - ja, innen musikk i det hele tatt..
5. I forløpet av Beethovens sykdom, hadde han i tidlige faser av sin økende døvhet en tendens til å bruke midt- og basstonene mer, fordi han selv var bedre i stand til å høre og skjelne dem. Fra 1816, hvor hans hørsel var helt vekk, endret hans stil og tonevalg seg, fordi han ikke lengre var mer eller mindre avhenging av å bruke toner, instrumenter og frekvenser som han selv kunne høre. Noen av hans viktigste verk stammer fra perioden etter 1816, som for eksempel hans siste fem pianosonater, messen "Missa Solemnis" og den veldig kjente 9. symfoni med "An die Freude"!

Du kan selv se Rick Beato fortelle om Beethoven her - og dessuten nyte hvordan han et stykke ut i videoen begynner å legge inn noe av Beethovens egen musikk som underlag.