
Forsterkeren er det stedet, der elgitarens lyd forsterkes og formes, som man gjerne vil ha den, og for nybegynnere er det verdt å understreke at en elgitar ikke sier noe, før man kobler den til en forsterker.
Det finnes mange ulike typer av forsterkere i enhver tenkelig størrelse og prisklasse – og de finnes også til akustiske gitarer. De fleste forsterkere er i stand til å tilføre lyden én eller annen grad av forvrengning i form av overdrive, som reguleres på forsterkerens gain-knapp. Mange forsterkere har også innebygd en form for romklang, som gir lyden dybde og gjør den mer tredimensjonal – akkurat som å spille et sted, hvor lyden reflekteres fra de ulike overflatene i rommet. I dag er det også mange av de såkalte "modelling" forsterkere på markedet. Det er forsterkere, som inneholder karakteristika fra forskjellige kjente forsterkere, og som oftest også har innebygde effekter som chorus, delay, compression og mye annet av alt det gode, som kan brukes samtidig.
Forsterkeren kan enten være i form av en "combo", hvor forsterker og høyttaler er bygget sammen i samme enhet – eller en "topp", hvor forsterkeren utgjør en enhet i seg selv, som så skal kobles til et kabinett eller høyttalersystem for å gjenskape lyden fra instrumentet.
En combo har den fordelen at den som oftest er lettere å transportere, men det avhenger selvfølgelig av, hva man har behov for, når man flytter sitt utstyr. Har man for eksempel høyttalere stående dér, hvor man øver med bandet, er det selvfølgelig lettest å nøye seg med å ta sin topp med ut i byen. I så fall skal man skaffe seg en løsning med topp og separate kabinetter etter behov. Man kan også forestille seg at en topp kan settes direkte til spillestedets lydanlegg – som eksempelvis Laneys Studio forsterker eller mange av de litt bedre multieffekt prosessorer.
De fleste starter med en combo forsterker, og en god combo kan også brukes til mange forskjellige formål. En kraftig combo kan saktens spille sammen med et helt band – også når trommeslageren for alvor gir den gass.
Diskusjonen om, hvorvidt man skal ha en rørforsterker, en transistorbasert forsterker eller en modelling forsterker, kan vekke sterke følelser blant garvede gitarister. Det er viktig å holde seg for øye at det ikke finnes løsninger, som er grunnleggende "riktige eller gale" – sånn helt generelt. Til gjengjeld gjelder det om å velge den løsningen, som er riktig for nettopp deg og behovet ditt!
Vi har samlet noen bemerkninger om de ulike mulighetene, som forhåpentlig kan hjelpe deg med å få et overblikk.
Masse garvede gitarister sverger til lyden av en god rørforsterker. Det er samtidig den opprinnelige konstruksjonsformen til gitarforsterkere. Rørforsterkere gir en varm lyd, hvor man til en viss grense er i stand til å skjelne de enkelte tonene i akkordene – også selv om det er godt med overdrive på. Rørforsterkere reagerer veldig dynamisk på endringer i, hvor hardt man slår gitaren an - og om man skruer ned for sin volum på gitaren. Endringer i anslagsdynamikken eller lydens innstilling på gitaren betyr at lyden fra forsterkeren forandrer seg og gir mer eller mindre overdrive – alt etter anslaget og lydstyrken på gitaren.
Rør lyder av rockens barndom. Det var rør i forsterkerne hos The Beatles, Jimi Hendrix, Ledd Zeppelin, Van Halen og hele veien opp til Metallica og masse moderne kunstnere. Men rør er ikke kun gammeldags. Utviklingen av rørforsterkere er fulgt med tiden, så selv om selve bruken av rør til forsterkning og overdrive har mange år på baken, kan man saktens få en moderne rørforsterker.
En rørforsterker skal normalt skrus ganske høyt opp, før man får det fulle utbyttet av dens kule lyd. Så hvis du synes, som mangler noe i lyden, så må den bare skrus helt opp!
På Internettet forumsider kan man godt få den fornemmelse at det kun er rørforsterkere, som er noe verdt, men det er ganske enkelt ikke sant. Det finnes masse kvalitetsforsterkere, som er basert på transistorteknologi.
For eksempel er Rolands JC serie av forsterkere brukt av berømte musikere gjennom mer enn 40 år - Joe Satriani og Jeff Buckley er to mye forskjellige eksempler, som kan nevnes i tilknytning til forsterkeren. Den er også brukt av Metallica til numre med en mer "clean" gitarlyd, Robert Smith fra The Cure, Andy Summers fra The Polise og jazzlegenden Pat Metheny... Og det er bare én av de mange forsterkerne, som er bygget uten rør.
Som et godt eksempel på en moderne kvalitetsforsterker, som er basert på transistorer, kan vi fremheve BluGuitar AMP1, som leverer sublim lyd i et brukervennlig og hendig format – enkel å ta med til sesjons eller konsertjobber hvor som helst i verden!
Transistorteknologien finnes i alle prisklasser, og det finnes én til ethvert behov. Masse forsterkere er transistorbaserte, noe som gjør dem både lettere og rimeligere. De er dessuten vedlikeholdsfri, hvor en rørforsterker skal ha skiftet ut sine rør en gang imellom.
Modelling forsterkere kan "emulere" lyden av noen av de kjente forsterkerne fra både England og USA, akkurat som de har innebygde effekter som både overdrive, chorus, delay (ekko) og alt mulig annet godt. Det er tale om en moderne, digital forsterker - som er i stand til at lyde på et hav av ulike måter, akkurat som man kan sette sammen sine effekter på uendelig mange måter. Det er som ofte tale om comboforsterkere.
En modelling forsterker er en opplagt løsning for en nybegynner, fordi man med modelling kan få et godt innblikk i, hvordan de ulike effektene lyder, akkurat som den er forholdsvis prisgunstig å anskaffe seg. De finnes likevel i alle prisklasser – helt opp til det mest utsøkte, profesjonelle utstyet.
Akustiske gitarer er et kapitel for seg. Som utgangspunkt skal man ha en særlig forsterker beregnet for en akustisk gitar, fordi en akustisk gitar krever en forsterker og høyttalere, som ikke "farger" lyden i samme grad som forsterkere til elgitarer. For at en forsterker for elgitar også skal kunne brukes til en akustisk gitar, skal man som minimum være sikker på at dens høyttaler – hvis det er en combo forsterker – er av typen FRFR, som står for "full range, flat response" og betyr at alle frekvenser i lydområdet gjengis "lojalt" og uendret. Ved å bruke en dedikert forsterker beregnet for akustisk gitar, løser man lett dét behov.
Hvis gitaren din er halvakustisk, kan den forbindes til forsterkeren med et vanlig gitarkabel, mens det må settes en mikrofon foran gitarer, som ikke selv har noen pickup eller elektronikk innebygd. Det er ingen tvil om at den beste lyden oppnås med mikrofon, men den fremgangsmåten kan på den annen side godt være besværlig - og kan under alle omstendigheter ikke la seg gjøre, hvis man spiller i et band med trommeslager og andre elektrisk forsterkede instrumenter.