Sånn velger du gitar

Når man leter etter en gitar, kan det især som begynder være en god idé å gjøre seg klart, hva man trenger gitaren til, og hva der kjennetegner de ulike mulighetene. Her er noen bemerkninger om ulike typer av gitarer.

En akustisk gitar kan være hel- eller halvakustisk. Den akustiske gitaren kan fungere uten forsterker – bare med den lyden, som kommer fra gitarens kropp. Noen akustiske gitarer er utstyrt med en form for pickup og kanskje en forforsterker, så de med en kabel kan kobles til en forsterker, en datamaskin eller en mixerpult – alt etter behov. En moderne gitar med innebygd pickup og forforsterker inneholder nesten alltid en tuner, som kan hjelpe med å stemme gitaren og fortelle, om strengene skal stemmes opp eller ned

Klassisk gitar

Den klassiske gitaren er på en måte gitarens «opprinnelige» form, selv om den selvfølgelig også har utviklet seg gjennom tidene. I dag er en klassisk gitar en gitar med en litt mindre kropp og nylonstrenger. Den har en rund og myk lyd og er lett å spille på. Det er en opplagt nybegynnergitar men kan bestemt også brukes av andre enn nybegynnere – for eksempel hvis man spiller klassisk musikk.

En litt morsom detalj: Strengene var helt opp til andre verdenskrig laget av dyretarmer – som regel fra får eller kyr. Strenger av nylon ble først for alvor satt i produksjon i 1948 av instrumentmakeren Albert Augustine i New York.

En klassisk gitar er oftest utelukkende akustisk. Det finnes likevel også halvakustiske spanske gitarer eller de spesielle utgavene i form av Yamahas Silent Gitar, som kan ses og kjøpes i vår gitaravdeling.

Stålstrengsgitar

Her er det tale om en gitar med stålstrenger, og som har en litt hardere, lysere klang enn den klassiske gitaren. Stålstrengsgitarer finnes i riktig mange forskjellige konstruksjoner, der kroppens form og størrelse varierer, akkurat som en gitar kan ha kortere eller lengre «mensur» – det man også kaller skalalengde. Det vil si lengden av strengene, når de sitter på gitaren. Det mest normale er en skalalengde omkring 62 til 65 centimeter. Dét mål betyr noe for, hvordan gitaren er å spille på – eksempelvis kan barn ha lettere ved å spille på en kortere skalalengde. En lengre mensur gir en annerledes lyd fra gitaren.

Den mest brukte formen er den såkalte «dreadnought» gitar utviklet for forhandleren Ditson i 1916 og senere forfinet av bedriften Martin Gitars, som selv lanserte den under eget navn i 1931. Opprinnelig var «dreadnought» en bestemt modell, som var oppkalt etter det britiske slagskipet av samme navn. Navnet betyr noe i retning av «frykt intet» og skulle symbolisere gitarens styrke både med hensyn til lyd og holdbarhet. Martins egen D28 gitar er veldig berømt, men i dag er navnet vanlig akseptert og karakteriserer den formen og konstruksjon, som Martins dreadnought gitar hadde i 30-årene.

I tillegg til dreadnought kan nevnes et par andre vanlig forekommende former:

«00» eller «Grand Concert» – er en stålstrengsgitar, som i form minner mest om en klassisk gitar. Det vil si at den har en litt mindre kropp og passer godt for unge eller små gitarister eller til reisebruk. Det er en form, som er tett forbundet med den akustiske bluestradisjonen fra starten av 1900-tallet. Bluesmusikeren Keb Mo spiller ofte på sånn én.

«Grand Auditorium» eller «000» – er litt større enn «00» og har somme tider konveks bakside for å øke resonanskassens romfang. Det er en form som gir høyere lydstyrke enn sin mindre slektning. Eric Claptons signaturmodell fra Martin er en «Grand Auditorium".

«Jumbo» – navnet sier det hele. Formen er utviklet av Gibson, som lanserte sin første jumbo-gitar i 1934. Det er en gitar med masse bass og god lydstyrke. Som et godt eksempel kan nevnes at Bob Dylan har spilt på jumbo-gitarer. Bruce Springsteen ses somme tider med en jumbo gitar fra Takamine. Se vårt utvalg av Takamine her på nettsiden under våre akustiske gitarer.

12-strengs gitar

En 12-strengs gitar er en en stålstrengsgitar – altså med stålstrenger – som har 12 strenger. Strengene er arrangert i par, som slåss an sammen - den ene er veldig høy og lys og spiller presis én oktav høyere enn sin «makker". Det er gitarer, som især seg til akkordspill, og som gir en veldig fyldig, nesten ringende lyd med fokus på de høye registrene. En 12-strengs gitar egner sig ikke for nybegynnere, fordi den godt kan være vanskelig å spille på.

Resonator

Resonatorgitaren er utviklet for orkesterbruk i 1920-årenes USA. Det er en stålstrengsgitar, som er konstruert sånn at lyden forsterkes akustisk av én eller flere «kjegler» inne i gitaren. Det er hensikten at gitaren på den måten skal være i stand til å spille høyere, så den kan konkurrere med andre instrumenter i et orkester. Ofte er gitarens kropp laget i metall.

En resonator er kjent for for sin metalliske – nesten banjo-aktige lyd - og brukes især mye innen sjangerne bluegrass og akustisk blues. Den er idéel til å spille slidegitar!

Halvakustisk

Mange akustiske gitarer har innebygd elektronikk, så de kan kobles til en forsterker eller mixerpult. Det finnes ulike typer av elektronikk og pickuper til akustiske gitarer. Noen har et «kontrollpanel» og knapper på oversiden av gitaren, mens andre har det innebygd i lydhullet. De fleste halvakustiske gitarer bruker en «piezo» pickup, som fanger opp vibrasjonene ved stolen, som hvor strengene er festet til gitarens kropp. Dyrere modeller kan være utstyrt med en mikrofon inne i gitarens kropp, som gir en enda mer naturtro gjengivelse av gitarens klang. Moderne, halvakustiske gitarer har nesten alltid innebygd tuner.

Parlor- og 12-bånds gitarer

Kroppsformen «parlor» dekker over at det er tale om en stålstrengsgitar med en mindre kropp – en størrelse som man i slutten av 1800-tallet ble spilt i det bedre borgerskaps salonger, og som i form og oppbygning minner mye om en klassisk gitar. Noen bedrifter har gitt den andre navn – Martin kaller det konsert-gitarer, og Takamine har lansert deres under navnet New York. Formen gir en klarere lyd med et tydelig definert og somme tider varmt midtområde og god diskant, mens lydstyrken og basstonene er litt mindre enn på større gitarer. Det er en type gitar, som siden har blitt identifisert med de tidlige bluesmusikerne i USAs sørstater – kanskje fordi størrelsen egner seg godt til en reisende musikant. En parlor gitar er veldig velegnet til fingerspill og anslag av færre toner av gangen, fordi lyden er så klar og veldefinert.

En særlig gruppe av parlorgitarene er dem, hvor halsen møter gitarens kropp omkring 12. bånd, der det normalt er 14 frie bånd på halsen. Konstruksjonen betyr til gjengjeld at en større del av strengenes vibrasjoner er flyttet inn over gitarens kropp. Det gir høyere lydstyrke enn kroppens størrelse berettiger til og fortsatt med punch i midtfrekvensene. En 12-bånds gitar egner seg riktig godt til ragtime eller akustisk blues, men går også godt igjennom i miks'et, når man spiller sammen med andre.

Elektrisk

En elektrisk gitar er utstyrt med pickuper, som fanger opp svingingene fra strengene og omsetter dem til elektriske signaler, som gjennom en elektrisk forsterker blir til lyden av elgitaren, som vi alle kjenner den. Alle kjenner Hendrix og Clapton – for bare å nevne to ikoner, som har spilt på elektrisk gitar.

Elgitarer brukes til mange forskjellige sjangere som for eksempel rock, blues, jazz eller pop. De finnes alle steder, og kan lyde presis, som man gjerne vil ha det alt etter valg av forsterker eller effektpedaler. Det har størst betydning, hvilke pickuper det sitter i gitaren, og det er viktig å gjøre seg klart, når man kjøper en elgitar, hvilken type pickuper, som er tale om.

Gitarister har i tiår diskutert, hva tresorten betyr for lyden. Det er ikke noe endelig svar, så i virkeligheten er det nok mest korrekt å si at det er en veldig personlig opplevelse, hvordan en gitar er å spille på.

Noen elektriske gitarer er hule og har resonanskasse med lydhull. De kalles på engelsk for «semi hollow", og det finnes ikke riktig noe dansk uttrykk for konstruksjonen. Man ser det typisk i form av et notetegn - en «F-nøkkel» skåret ut i dekket på gitaren, så man kan se at kroppen er hul. Den formen for elgitarer er lettere og gir også en annen lyd, hvor man bedre kan høre treet. Et klassisk eksempel er BB Kings gitar «Lucille", og også Noel Gallagher fra Oasis har spilt mye på den formen for gitar.

Variax

Variax er en serie fra Line 6. De kan best betegnes som synth eller modelling gitarer, og det er grovt sagt ikke noe, de ikke kan. Det er gitarer, som kan lyde som andre kjente gitarer, og som kan innstilles til å endre gitarens tuning med et trykk på en knapp. Det er også kodet inn lyden av flere kjente akustiske gitarer, så det er en gitar, som kan brukes til alt – også hvis man skal flere forskjellige klangbilder i den samme opptreden – eller endda innenfor den samme sangen. En Variax kan også lyde som en banjo eller sitar, hvis man trenger dét til et mellomspill eller en intro til en sang, hvor man raskt skal bytte tilbake til «normal» gitarlyd.

Det er masse muligheter, så det gjelder bare om å komme i gang. Husk også at ham der etterlater seg flest gitarer etter sin død - er ham der vinner!