Ernie Ball oppfinner Slinky Guitar Strings

I starten av 60-årene bemerker Ernie Ball at mange av hans nystartede kunder har problemer med de storselgende el-gitar-strengene fra Fender, og særlig den tykke G-strengen, som den gang var en omspunnet streng med en tykkelse på .29, var vanskelig å trykke ned og bende. Ernie Ball kontakter Fender og foreslår at Fender lager et sett med en tynnere G-streng, men blir avvist og tar derfor selv fatt i problemet. Han får en strengefabrikant til å lage et sett medium el-gitarstrenger med en G-streng på 0.24 som han kunne selge i butikken sin. Ernie Ball bemerker deretter at mange av hans kunder begynner å skifte ut de nederste strengene på gitarene med banjostrenger, slik at G-strengen blir uomspunnet, og de nederste strengene blir tynnere. Ernie Ball kontakter denne gangen både Fender og Gibson med et forslag om at de lager et tynnere sett strenger, men han blir avvist av begge. Ernie Ball kontakter derfor igjen en strengefabrikant og får ham til å lage de strengene vi i dag kjenner som Ernie Ball Slinky. Slinky-strengene ble en hit blant datidens gitarister, og det gikk ikke lang tid før andre musikkforretninger begynte å ville kjøpe strengene fra ham, slik at de også kunne tilby Slinky-strenger til kundene sine. I 1967 beslutter Ernie Ball seg for å selge gitarbutikken sin for utelukkende å konsentrere seg om produksjonen av strenger, og i starten av 70-årene begynner han å eksportere strenger til både Europa og Asia. På det tidspunktet blir Ernie Ball verdens nest største produsent av strenger til gitar og bass, og hans strenger brukes av ledende musikere som Jimi Hendrix, Eric Clapton, Pete Townsend, Buddy Guy, Jimmy Page, Paul McCartney og Keith Richards.

Ernie snur Music Man

I 1984 er Music Man nær konkurs, og det lykkes Ernie Ball å kjøpe Music Man. Music Man produserte el-gitar, el-basser og forsterkere, og var et resultat av et samarbeid mellom Tom Walker og Leo Fender. Fender forlot Music Man i starten av 80-årene for å danne G&L, og uten Fender ved roret druknet Music Man i dårlige salgstall og interne stridigheter. Ernie Ball flytter Music Man til San Louis Obispo i California og gjenopptar produksjonen av den suksessfulle Music Man Sting Ray. Ernie Ball sjangeriserer Music Man ved å lansere en rekke nye el-gitar-modeller som stort sett alle sammen tar utgangspunkt i kjente gitarister. Music Man lanserer derfor Silhouette (1986), Steve Morse Signature (1987), Eddie Van Halen Signature/Axis-modell (1990), Albert Lee Signature (1993), Steve Lukather Signature (1993) og John Petrucci (1999). Music Man introduserer også en rekke nye el-basser, herunder Sting Ray 5 (1987), Sterling Bass (1993) og Bongo Bass (2003)

Ernie Ball har ikke kun definert hvordan moderne bass- og gitar-strenger blir laget og solgt. Han står også bak en av vår tids mest velrenommerte gitar- og bass-merker. Ernie Ball drives i dag av hans sønn, Sterling Ball, og resten av hans familie.

Ernie Ball 2320 mandolin-strenger, medium