Fender Telecaster

Fenders Telecaster var verdens første kommersielt suksessfulle el-gitar, og den el-gitaren som startet det hele.

Big Bands var gått av moten etter annen verdenskrig og ble avløst av små band som spillte boogie-woogie, rhythm & blues, western swing og honky-tonk. Mange av disse bandene brukte jazz-gitarer med mikrofoner, men de kunne ikke spille høyt nok, var ustødige, sårbare og veldig dyre. Fender så derfor et marked for en rimeligere el-gitar som var stemmestødig, og som kunne spille høyt uten at mikrofonene ga feedback. Han gikk derfor i gang med å utvikle et nytt el-gitar konsept som besto i en massiv kropp uten hulrom, en separat hals som kunne boltes på den massive kroppen, samt en enkelt mikrofon. Den første utgaven av Telecasteren het ikke Telecaster, men ble i stedet kalt for Fender Esquire. Fender lanserte Esquire i 1950, og fulgte få måneder etter opp med en modell med to mikrofoner som Fender kalte for Broadcaster. Gretsch ergret seg likevel over navnet, da Gretsch også hadde en el-gitar ute som de kalte for Broadkaster, med ”K”. Fender døpte derfor gitaren om til Telecaster, hvilket er det navnet vi kjenner i dag.