Rockegitarister elsker å fortelle nedsettende trommeslagervitser, så det er en smule ironisk at det er en trommeslager som er ansvarlig for den uunnværlige og sjangerskapende Marshall-gitarforsterkeren.
Jim åpnet i starten av 60-årene en slagverksforretning i utkanten av London, og mens de fleste av hans konkurrenter unngikk, og så ned på, de unge og langhårede rockemusikerne, så valgte Jim å omfavne dem. Jims butikk ble derfor et oppholdssted for unge rockeband, og gitarister som Pete Townshend og Ritchie Blackmore oppfordret Jim til også å forhandle gitarer, strenger, plektre og gitarforsterkere, hvilket han så gjorde. Jim hørte også nøye etter når gitarister som Pete fortalte om hva de søkte i en gitarforsterker, og han satte et 3-manns lag til å forsøke seg med å lage en gitarforsterker som etterkom de unge gitaristenes ønsker. Det skulle seks prototyper til før de traff blink, og dermed ble den legendariske Marshall-lyden født.