Georgia

Det er ikke mange store band fra den amerikanske staten Georgia. MEGA-bandet R.E.M. fra Athens i Georgia trer straks frem på netthinnen, men det er også et annet band fra Georgia som har levd en spennende tilværelse med en lojal fanskare, og til og med veldig hatt store hits i løpet av 1990-årene... Og her snakker vi om et band som fant sammen i staten Georgias hovedstad Atlanta. Hvis du skulle være i tvil, så kan du se på kartet her nedenfor hvor byen ligger - midt i hjertet av de amerikanske sørstatene.

Nå håper jeg at du sitter godt og har ørene på stilk, for her skal vi nyte en masse god musikk og høre spennende historier fra livet med rock'n'roll på landeveien. Det er ett av mine personlige yndlingsband som er temaet for dagens blogg, og derfor har vi her på DanMusikk.no også satt av god tid til å fortelle om

The Black Crowes

Her er et band som i stor grad personifiserte rock'n'roll, allerede før rocken ble moderne igjen på begynnelsen av 1990-årene... Et band som selv uten voldsom distortion eller doble basstrommepedaler hørtes steinharde ut - som noen slemme rockere som aldri gikk i dusjen... Det britiske magasinet "Melody Maker" kalte dem for "The most rock'n'roll of the rock'n'roll bands in the world". Samtidig kommer The Black Crowes ut av en musikktradisjon hvor det har lykkes for bandets medlemmer å lage musikk ut fra en imponerende flerstemthet av inspirasjonskilder - herunder en sunn porsjon soul og Motown. Mine damer og herrer: La oss snakke og skrive om bandet The Black Crowes, som er sentrert rundt brødrene Chris og Rich Robinson. Hvis du er i tvil om hva de er for noen størrelser, så kommer her deres kanskje største hit – en cover av Otis Redings gamle låt "Hard To Handle".

Det er dønn på rett fra start, og sånn har det alltid vært med The Black Crowes! Visuelt er vi i et miljø hvor det er ikke er noen tvil om at gode, gamle Rolling Stones og senere også Aerosmith er en del av deres kulturarv og image. Musikalsk var de fra starten vanskeligere å definere, da de brøt gjennom i kjølvannet av debutalbumet "Shake Your Money Maker" fra 1990, produsert av mannen som oppdaget og signerte dem - George Drakoulias.

The Black Crowes roterer rundt brødrene Chris og Rich Robinson, som har spilt sammen siden begynnelsen av 1980-årene. Mot slutten av tiåret fikk de selskap av blant andre Steve Gorman på trommer, og etter noen omveier og en platekontrakt fikk bandet sitt navn. Brødrene Robinson og Steve Gorman var med gjennom alle bandets aktive år, selv om den nylige gjenforeningen likevel skjedde uten Gormans medvirkning. Blant andre spennende medlemmer gjennom årene finnes bassisten Sven Pipien, tangent-trollmannen Eddie Harsch og gitaristene Marc Ford og Audley Freed. Især Marc Ford har en uimotståelig bluesy tilstedeværelse i lead-linjene på de to albumene "The Southern Harmony and Musical Companion" og "Amorica".

Noen av bandets musikkvideoer fikk god medvind på musikkanalen MTV, og dermed var kimen lagt til stor berømmelse og et rock'n'roll-liv i forbikjøringsfeltet. Forsanger Chris Robinson giftet seg med skuespilleren Kate Hudson, som er datter av megastjernen og skuespilleren Goldie Hawn, og på den måten levde bandet også opp til myten om den slemme rockemusikeren og den svært vakre kvinnen.

I deres storhetstid fantes det etter min mening ikke bedre band i verden, og deres live-opptredener var intet mindre enn musikalske totalorgasmer! Døm selv på dette live-opptaket fra 1992, hvor kråkene var en tur i Köln i Tyskland. Alt er som det skal være: Marc Ford går på scenen med en røyk i kjeften, fordi han gjerne vil være medlem av The Rolling Stones. Rich Robinson ser bekymret ut under første låt med sin røde Gibson. Steve Gorman slår sine enkle, men harde trommer, og Chris Robinson spiller rollen som den spillekåte, karismatiske forsangeren som spretter rundt over hele scenen med noen ytterst særpregede dansetrinn!

Legg merke til den siste låta "Remedy", som stammer fra bandets andre albumutgivelse, "The Southern Harmony and Musical Companion", som i seg selv er et nærmere bekjentskap verdt som litt av en masterclass i rock'n'roll. Det er et album som gir ny mening til det amerikanske begrepet "swagger", som betyr noe i retning av en selvhøytidelig eller i det minste veldig selvtillitsfull eller arrogant gangart... Noe som heller ikke fornekter seg i bandets live-opptredener i deres storhetstid. Følg selv med her:

... Og legg merke til at en stor del av Marc Fords gitarsoli virker til å være improviserte? Dét er ikke noe man ofte opplever på de store scener.

The Black Crowes var i en periode virkelig gode venner med den stratosfærisk berømte gitarist, riff-smed og stifter av Led Zeppelin, Jimmy Page, som ifølge eget utsagn så den ekte rock'n'rollens fremtid i kråkene. Sammen med Page turnerte bandet i USA og innspilte dobbel-albumet "Live at The Greek". Opptak fra konsertene og dobbel-albumet i særdeleshet, viser hvor kult rockeband The Black Crowes var og er - på en litt skramlet og veldig autentisk måte, hvor tingene ikke trenger å være perfekte for å gå rett i magen på lytteren.

Gitarist Rich Robinson betrakter samarbeidet med Jimmy Page som noe nær høydepunktet av sin karriere, og har etter sigende hatt mer enn vanlig vanskelig ved å tilgi storebror Chris at han var skyld i samarbeidets opphør med offentlige ytringer som "I didn't even have that much fun doing it". Når en verdensstjerne og en musikalsk koryfe som Jimmy Page vil samarbeide med én, så gir det omtale, popularitet og rommer kimen til en enda større karriere, og dét visste både Jimmy Page og Rich Robinson. Page gjorde kråkene en veldig, veldig stor tjeneste ved å stille sitt navn til rådighet for dem, men storebror fant seg ikke for god til å snakke ned den ellers så vennlige Jimmy Page og til sist avbryte samarbeidet.

Her kan du nyte en kveld i rockens tegn med et enkelt video-opptak fra The Greek Theatre den 19. oktober 1999 - da Ed Sheeran fremdeles kun var åtte år gammel...

På grunn av kråkenes kontraktfestede forpliktelser kom ingen av bandets egne låter med på albumet, selv om de ellers ble spilt på konsertene. Til gjengjeld skjedde det litt underlige at bassisten Sven Pipien ble oppsagt etter konsertene, men før utgivelsen av albumets annet opplag, hvor han derfor ble fjernet fra gruppebildene med airbrush-grafikk. Tross sitt nordisk klingende navn stammer Sven Pipien for øvrig fra Hannover midt i Tyskland. Albumet "Live at The Greek" var også ett av de første skritt mot å utgi musikk digitalt via Internettet. Det kom til å bety at da albumet ble lagt ut for nedlasting, gikk tilbyderens servere ned i et helt døgn på grunn av overbelastning.

Etter utgivelsen av albumet "By Your Side" i 1999 gikk det stille og rolig nedoverbakke for bandet, som begynte å utgi stadig mer country-preget musikk. Ikke fordi det er noe galt med country, men i kråkenes tilfelle må det sies å være noe av en skuffelse. Bandet ble etter enda flere utskiftninger og større interne uroligheter oppløst i 2015, inntil det i 2019 gjenoppstod med brødrene Robinson i front - men mer om det senere.

Amorica

Det utrolig kule albumet "Amorica" rommer den litt artige historien at coveret var utsmykket med et bilde av et kvinnelig underliv i en bikini-underdel med det amerikanske flagget på. Bildet hadde opprinnelig smykket forsiden av det mer lugubre bladet "Hustler" i 1977. Det ble av mange i "Guds eget land" oppfattet som i dén grad over grensen at mange plateforretninger nektet å selge albumet. Døm selv til høyre for disse linjene. For bandet og plateselskapet var det snakk om et stort problem, fordi de store amerikanske supermarkedkjedene Wallmart og Kmart var blant de forretninger som ikke ville selge albumet. Det ble derfor for anledningen utformet en særutgave av coveret, hvor alt annet enn bikiniens underdel - og især de åpenbart veldig farlige kjønnshårene - var klippet ut og erstattet av en sort bakgrunn.

Undertegnede skribent elsker ganske enkelt den plata, og du bør straks høre den - ev. på Spotify-spilleren her nedenfor. Du vil heretter forstå at kubjella er en stor gave til sørstats-rocken! Legg spesielt merke til låter som åpningslåta "Gone", "A Conspiracy" og "She Gave Good Sunflower".

Selv husker jeg albumet som en stor ting midt på 90-tallet, men kanskje var det kun i min egen ca. 20-årige verden at det ble så stort. Jeg har i hvert fall etterfølgende kunnet lese meg til at "Amorica" slett ikke kunne leve opp til forgjengernes suksess og salgstall, selv om utgivelsen allikevel endte med å innbringe en gullplate i USA for 500.000 solgte eksemplarer. Men i Danmark ble især "A Conspiracy" spilt på landets ledende radiokanaler på statsradioen.

Black Crowes og skandalene

The Black Crowes har aldri vært noe rolig band - hverken å være medlem av eller på annen måte ha med å gjøre. De drivende krefter i bandet har alltid vært brødrene Chris og Rich Robinson, og de to har som andre berømte brødre innen musikkens verden hatt til og med overordentlig vanskelig med å være enige. På bildet til venstre ses de likevel i en stille stund tilbake i deres spede ungdom som fremadstormende rockestjerner.

I tidligere trommeslager Steve Gormans minnebok om tiden i bandet velter det frem med skandaler og historier om især forsanger Chris Robinsons mildt sagt impulsive natur.

Først og fremst forteller Steve Gorman historien om en nøye planlagt medieskandale, som bandet hadde uttenkt sammen med dets manager: Som "up and coming" band var The Black Crowes i 1990 på turné som oppvarmingsband for de ikoniske blues-rockerne i ZZ Top. Turnéen var sponset av ølmerket Miller Lite, som angivelig betalte ZZ Top riktig mange penger for reklameverdien av sponsoratet. Underveis på turnéen begynte forsanger Chris Robinson å "brekke seg" i intervjuer og forteller alle som gadd høre på det at sponsorater og rock'n'roll ikke hang sammen. Det var naturligvis snakk om et nøye planlagt mediestunt, som til slutt betød at kråkene ble kastet ut av touren, fordi dét Chris Robinson i virkeligheten sa var at ZZ Top var en flokk griske, gamle pengepugere som ikke var rock'n'roll. Dårlig omtale er som bekjent bedre enn ingen omtale, og bandet fikk masse omtale i forbindelse med sin utgang fra turnéen - ZZ Top er tross alt ett av de helt store, erkeamerikanske blues-/rockband, som alle i USA kjenner.

Dér kunne historien vært avsluttet, men trommeslager Steve Gorman forteller videre at noen år senere gjentok historien seg med omvendt fortegn. Chris Robinson gjorde seg internt hos kråkene til talsmann for å akseptere et kjempestort sponsorat fra et annet ølmerke til kråkenes egen arena-tour... Så vidt jeg husker endte han med å få sin innflytelse gjennom, til noen av de mindre markante bandmedlemmenes store ergrelse...

Brødrene Chris og Rich Robinson har mer eller mindre alltid hatt en innbyrdes historikk med å krangle og slåss rent fysisk, slik at de i perioder ikke var til å være i nærheten av. De snakket angivelig slett ikke sammen i perioden fra bandets oppbrudd i 2015 til gjenforeningen i 2019.

Superprodusenten Kevin Shirley, som også har laget opptak for både Journey, Iron Maiden, Aerosmith og Joe Bonamassa, produserte for The Black Crowes deres album "By Your Side" fra 1999", som for øvrig er en oversett perle. Det var angivelig planen at Kevin Shirley også skulle produsere oppfølgeren. Dessverre skjedde det i mellomtiden dét at forsanger Chris Robinson og hans hustru, skuespilleren Kate Hudson, dro på "hyggelig par-middag" hos ekteparet Shirley i New York... Hva som skjedde der vet kun de involverte parter, men konklusjonen var i hvert fall, at Chris Robinson egenhendig sparket Kevin Shirley som bandets produsent, uten å konsultere resten av kråke-bandet om den viktige beslutningen om å sparke en verdenskjent produsent.

Historien om The Black Crowes byr på masse andre saftige skandaler og grove, personlige utleveringer av bandmedlemmer, og jeg kan på det varmeste anbefale Steve Gormans bok "Hard To Handle: The Life And Death Of The Black Crowes - A Memoir". Husk bare at boken samtidig er et ensidig partsinnlegg rettet mot Gormans tidligere bandkolleger. Gorman bruker for eksempel tid på å harselere over at han i forbindelse med en stor utgivelsesavtale ikke fikk tildelt noen del av rettighetene til låtene, som var skrevet av brødrene Robinson. Gorman følte selv at ettersom han gjennom årene hadde lagt beatet under brødrenes låtskriving, kunne de også godt på dette - veldig sene - tidspunktet ha tildelt han en liten bit av millionene for utgivelsesrettighetene, som var verd utrolig mange penger...

The Black Crowes' gjenforening

Etter at The Black Crowes offisielt var oppløst i 2015, begynte det i 2019 plutselig å dukke opp reklameskilt med bandets logo som kan ses ute til venstre. Trofaste fans spekulerte i en mulig gjenforening av de stridbare brødrene - og fikk rett! Prosjektet ble sjøsatt med et intervju hos radio-stjernen Howard Stern, hvor både Chris og Rich Robinson deltok, og deretter var kråkene ellers tilbake i en mer moden utgave.

Det har inntil videre blitt til noen konserter og studioinnspillinger, som likevel for størstedelens vedkommende druknet i Covid-pandemien, som gjorde at flere konserter ble utsatt på ubestemt tid. Bandet består nå mest av brødrene Robinson som de eneste opprinnelige medlemmene, mens de har leid inn noen garvede musikere til å backe seg opp og stå for resten - likevel med unntak av bassisten, Sven Pipien, som nettopp har blitt med i bandet igjen.

The Black Crowes utga våren 2022 EP'en "1972", utelukkende med coverlåter fra året 1972. Dét kan du høre og se mer om i en veldig beskjeden liten Youtube-dokumentar, som du finner ved å klikke her - og bare rolig: Linken åpner i et nytt vindu, for det er mye mer stoff til deg nedover her!

She Talks To Angels - og en Rig Rundown

Hvis vi igjen går tilbake til bandets første album fra 1990, så finner vi låta "She Talks To Angels", som handler om avhengighet og noen av de skyggesider i tilværelsen som ofte følger med avhengigheten av rusmidler og bedøvelse. Det er en låt som er elsket av mange av bandets fans, og samtidig er låten et kjerneeksempel på hvordan man skrev låter i familien Robinson, da bandet tok fatt på sin kometaktige karriere. Låten starter med en ekte Rich-Robinson-progresjon, hvor toner og akkorder er funnet frem ved å leke med alternative måter å stemme gitaren på. Lillebror Rich er nemlig den "nerdete" og det egentlige musikkgeni i bandets, mens storbror Chris er den utagerende og karismatiske forsanger og tekstskriver.

For alle oss som er interessert i utstyr og gitarisme kommer først Premier Guitars "Rig Rundown" med Rich Robinson og en annen tidligere "kråke", Marc Ford, fra Richs eget band "The Magpie Salute", som blant annet forteller om å ha mistet uvurderlige gitarer til oversvømmelsene etter orkanen Sandy.

Som lovet ser vi nå nærmere på "She Talks To Angels" fra bandets første utgivelse. Først skal vi likevel bare nyte låten i sin helhet via Youtube, og deretter når vi frem til et intervju hos Youtube-kanalen "Professor Of Rock", hvor forsanger og låtskriver Chris Robinson får lov å snakke i villskap om alt som faller ham inn.

Intervjuet her handler vel i grunnen mest om "She Talks To Angels", men som det vil fremgå har Chris Robinson mye på hjertet, akkurat som han helt tydelig har en holdning til de fleste ting her i livet. Det er dessverre ikke alle hans tanker som helt henger sammen... For å si det mildt, for han har tydeligvis store problemer med å holde seg til ett emne av gangen... Men angivelig er han ikke (lengre) på stoff... Til gjengjeld var han en gudbenådet forsanger på de platene som utgjør bandets hovedverk fra 1990-årene.

Tilbake står nå kun ett spørsmål, når DanMusikk.no sammen med forsanger Chris Robinson spør: Har DU også prøvd å sende en "første date" hjem igjen, fordi det viste seg at vedkommende ikke likte Bob Dylans stemme?