Daniel Donato - Demi Lovato?

Hvis du som meg har hørt navnet Daniel Donato noen ganger, uten å vite hvem han er, så la oss hjelpe hverandre. Nå er jo ikke country noe vi normalt går så mye opp i her i det kalde Nord, så det er kanskje derfor han har passert litt "under radaren" når jeg har sittet og lest om gitarer og musikk på nett.

Daniel spiller country – i bøtter og spann - og han gjør det helt utrolig godt! Her forteller han hvorfor han begynte å spille gitar, og det viser seg at det er Slash og resten av Guns'n'Roses som kan ta æren for dét. Helt spesifikt er det låta "Paradise City", som Daniel Donato hørte som 12-åring og deretter ikke kunne fri seg fra igjen. I klippet, som er laget av Premier Guitar, forteller han også hvorfor han synes at det innledende riffet er ren country, og at det ikke står så langt fra ting som er laget av hans egne country-helter, Jerry Reid og Waylon Jennings! Ikke minst gir han en smaksprøve på hva han mener med utsagnet sitt, og her er det at haken min faller stadig lengre ned mot brystet!


Jeg kan for øvrig opplyse at Daniel Donato er 25 år gammel, og at han aldri har hatt andre jobber enn å spille gitar. Han spiller blant annet med bandet The Wild Feathers, og har tidligere spilt med Don Kelly Band - som åpenbart er stort på de kanter... Han utga i 2020  sitt første solo-album, "A Young Man's Country", som du kan finne der du normalt strømmer din musikk. Albumet er innspilt i Nashville på kun et par dager - med musikk- og gitarlegenden Robben Ford som produsent bak miksepulten.... Det er, på tross av navnet, blitt til et riktig kult album som også kan nytes utenfor det ville vesten. Daniel Donato har laget serien "Cosmic Country", som han også nevner i klippet ovenfor, hvor han gir en annen og mer moderne twist på country-sjangerens klassiske teknikker.

... Og nei... Daniel Donato har selvfølgelig absolutt ingenting å gjøre med Demi Lovato, men ordspillet var da veldig kult, ikke sant? Så la oss bare få oss et stykke med Demi, som spiller en sjanger vi ikke møter så ofte her på bloggen. Her er hun med låta "Anyone" - live fra Grammy Awards i starten av 2020, etter at hun kom tilbake til musikken etter en periode hvor hun kjempet med å legge noen alvorlige misbruksproblemer bak seg - hvilket låten også handler om.


Det er alltid kult å se en medrivende live-opptreden!

Paradise City

Paradise City er en stor hit fra amerikanske Guns'n'Roses - fra deres mer enn 30 år gamle debut-album, Appetite For Destruction, som i dag er et udødelig rockalbum, og av noen betraktes som Slash's egenhendige redning av Gibson Guitars, men det er en helt annen diskusjon. Appetite solgte mer enn 18 millioner fysiske eksemplarer i USA alene, og det er til dato det mestselgende debutalbumet i landet. Det tok platen presis ett år fra sin debut som nummer 182 på Billboards hitliste den 6. august 1987, til albumet gikk inn på førsteplassen av samme liste den 6. august 1988. På verdensplan viser nyere tall at Appetite For Destruction har solgt mer enn 30 millioner plater, og Appetite er dermed én av de bestselgende utgivelser i musikkhistorien.

Intro-riffet som Daniel Donato forteller om, er for øvrig uttrykk for "en typisk Slash", og er skrevet ved en tilfeldighet på en lang kjøretur hjem fra en spilleiobb hvor bandet satt bak i bilen og drakk pilsnere, mens Slash spilte akustisk gitar. Plutselig kom det noe spennende, og sangeren Axl Rose begynte å synge over det. BUM - sånn lager man en udødelig hit! Hvis du har glemt hvordan den høres ut, så kommer her den originale musikkvideoen til Paradise City.


Lead-gitaristen Slash forteller for øvrig i sin selvbiografi at når bandet ser litt steinet ut i musikkvideoen, er det fordi de er fra sans og samling på sprit og stoff, noe som naturligvis ikke er et eksempel til etterfølgelse, kjære leser!

Smak for øvrig også på dén detaljen at Appetite For Destruction i sitt opprinnelige vinyl-format ikke hadde en side "A" og "B" - i stedet var de to sidene av albumet storskrytende merket med "G" og "R", for (naturligvis) "Guns" og "Roses". Det var samtidig det pussige ved oppdelingen at "Guns-siden" av albumet rent tekstmessig handlet om stoff og det harde liv i storbyen, mens "Roses-siden" tekstmessig handlet om kjærlighet, sex og parforhold. Hvis du aldri selv har lagt merke til det, så kan jeg trøste deg med at deét gjorde heller ikke jeg da jeg i 1989 fikk platen i konfirmasjonsgave...

Dessverre betød økende misbruksproblemer, og stadig større egoer, at bandet langsomt falt fra hverandre, og endte med at kun Axl Rose turnerte under navnet "Guns'n'Roses" med en flokk innleide musikere. Kjernen av det opprinnelige Guns ble heldigvis gjenforent rundt midten av 2010-tallet, hvor jeg selv fikk anledning til å se dem i den danske hovedstad. Å kalle dét for en stor opplevelse må sies å være en mild underdrivelse.

Bonusinfo

Jeg har selv hatt gleden av å lese GNR-bassisten Duffs erindringer om sitt liv i musikken, og det er fascinerende lesning. Han forteller, blant veldig mye annet, om hva som fikk ham til å holde opp med å drikke og sniffe stoff - og på litt samme måte hvorfor han satte seg fore å ta en utdannelse innen økonomi og regnskapsanalyse - for å ha forutsetningene for å vurdere om han selv fikk fullt utbytte av de hit-låtene han hadde vært med på å lage da han var yngre.

Med hensyn til den skumle "country-koblingen", så er jeg nå ikke overbevist om at Daniel Donato har rett. Men Duff forteller til gjengjeld i sine bøker (for han har nemlig skrevet et par stykker), at hemmeligheten bak Guns' riff, i nesten alle tilfelle, er den pentatoniske dur-skala. Hvis du vet hva jeg mener, er det jo helt fantastisk - ellers kan du Google deg til masse viten ved å søke på det engelske uttrykket "major pentatonic scale" - eller sjekke ut her nedenfor, hvor Justin Sandecoe forteller om skalaen, og hva den har med sin relative moll-skala å gjøre.


... Og har du ikke fått nok, så vil Marty Schwartz også gjerne lære deg noe om skalaen og et par skikkelig anvendelige licks du kan bruke til alt mulig artig.