Pink Floyd

I dag skal vi se nærmere på en låt av bandet Pink Floyd som har betydd mye for musikkhistorien og for noen av de musikerne som vi i dag med selvfølgelighet betrakter som store artister. Bandet er ett av historiens bestselgende prosjekter, og du kjenner dem sikkert allerede.

Men hvis du ikke allerede kjenner navn som Roger Waters og David Gilmour, så er det heldigvis hjelp å få, og skulle du mot forventning ikke kjenne til låtene deres, så venter det deg en godbit av de helt store litt lengre ned i denne teksten. Det kan kanskje høres en smule merkelig og ikke videre interessant utn å se på låtskriving, musikkteori og innspilling, men heldigvis har vi vår sure venn fra Youtube, i form av Rick Beato til å hjelpe oss, og når Rick er involvert så blir det aldri kjedelig.

Bandet Pink Floyd er nok i den brede offentlighet mest kjent for albumet og filmen "The Wall", som inneholder udødelige klassikere som "Another Brick In The Wall Part II" og selvfølgelig dagens tema: "Comfortably Numb". De har utgitt mange andre låter, som isolert sett også er stor, stor kunst. Du kjenner sikkert "Money" eller "Wish You Were Here" - sistnevnte skrevet til bandets tidligere gitarist, Syd Barrett, som forlot bandet i "bad standing" i 1968 med dét som senere viste seg å være vanskelige mentale problemer. Du kan snuse på "Wish You Were Here" i Spotify-boksen her

 

 

 

Pink Floyd bestod gjennom det meste av karrieren av Roger Waters, David Gilmour, Nick Mason og Richard Wright, inntil Roger Waters forlot bandet i 1984. Heretter fulgte en bølge av rettssaker og uoverensstemmelser om retten til navnet "Pink Floyd", og om mange andre punkter som de tidligere partnerne ikke kunne finne ut av i minnelighet. Pink Floyd har for øvrig vært aktive som band i én eller annen form helt opptil 2014, hvor David Gilmour uttalte at det ikke ville komme mer ny musikk fra bandet. Dermed sluttet en æra som ble innledet allerede femti år tidligere helt tilbake i 1964.

Bandet har i årenes løp solgt mer enn 250 millioner plater på verdensbasis, og de ble allerede i 1996 tatt opp i Rock'n'Roll Hall Of Fame. De har i deres karriere prestert å få hele fire album inn på den amerikanske hitlisten Billboard 200.

The Wall

The Wall er uten tvil et av bandets hovedverk, selv om det er utgitt forholdsvis sent i bandets produksjon - som deres 11. album. Der er et konseptalbum med tilhørende film, som utkom i november 1979, hvor jeg selv var litt over fire år gammel. Filmen med Bob Geldof i hovedrollen som "Pink" utkom likevel først i 1982. Albumet lå etter sin utgivelse i toppen av den amerikanske hitlista i 15 uker, og har siden oppnådd legendarisk status. Mange av oss har garantert støtt på filmen i våre engelsktimer på skolen, og hvem kjenner ikke ordene, "We don't need no education - we don't need no thought control" osv. fra låta "Another Brick In The Wall, Part II"? Hvis DU trenger en liten oppfrisker, kan du sjekke ut låten akkurat her. Jeg er sikker på at du har hørt det hele før - og hvilken gitarsolo fra David Gilmour!

 

 

 

The Wall har siden albumets utgivelse solgt mer enn 30 millioner eksemplarer, og er dermed ett av historiens mestselgende album. Det forstår man godt når man lytter til det. Blant mine personlige favoritter finner vi selvfølgelig "Another Brick In The Wall, Part II" - men også en låt som "Mother" er helt fantastisk. Dessuten er jeg svært glad i "One Of My Turns", "Hey You" og "Run Like Hell". Men her skal det handle om en helt annen, og om mulig enda mer berømt låt - nemlig

Comfortably Numb

Låten vi skal høre nærmere om, er etter min mening én av de største låtene som noengang er skrevet og innspilt. Den ble i 1980 utgitt som singel fra albumet "The Wall", og er senest kåret av Rolling Stone Magazine til nummer 179 på listen over de 500 største låter noensinne.

Låten inneholder to gitarsoloer av episke dimensjoner - begge fra David Gilmours hånd. De to soli er under ett kåret som fjerdebeste gitarsolo noensinne i en brukeravstemning laget av bladet Guitar World. Hvis du ikke kjenner David Gilmour, så kan jeg anbefale deg en tur gjennom noe av hans produksjon. For eksempel har Pink Floyd utgitt et stort live-album kalt "Pulse", hvor du kan stifte bekjentskap med mer melodiske gitarlinjer enn du ville kunne oppleve så mange andre steder. Du kan se på bildet til høyre hva du skal lete etter når du besøker din plate-pusher. Men tilbake til David Gilmour: Det er mange gode grunne til at sir David Gilmour er adlet av den engelske dronningen, og at han betraktes som noe av en levende legende. Sjekk bare de tingene som blir presentert for deg i denne artikkelen.

Her vil Rick Beato bruke en halv time av livet ditt på å gjennomgå noe av dét som gjør låta så uimotståelig, og hvis du følger godt med kan du lære en masse: Vi kommer innom den berømte, nå avdøde, komponisten og arrangøren Michael Kamen, og vi lærer å bruke 9'eren over D-akkorden i refrenget, akkurat som du også kan lære hva en "high strung tuning" er på gitaren din, og hva en sånn én har med Nashville å gjøre. Det blir også tid til en prat om arpeggieringen av strykeinstrumentene under refrenget, og hvis du ikke vet hva dér betyr, så hold ørene på stilk når det blir gjennomgått av Rick Beato. Vi hører også allerede i starten av videoen hvordan låtskrivingen har foregått, og at den fremgangsmåten faktisk er helt normal, selv om det for "ikke-låtskrivere" høres litt pussig ut. Følg med her

 

 

 

Som du nok aner, er det som alltid masse gullkorn å hente fra Rick Beatos side, og han er om mulig enda mer velopplagt enn han pleier å være, fordi det er snakk om en fantastisk sang fra hans egne formative år, omkring hans eksamen fra high school.

Legg merke til praten om hvorvidt basstrommen må følge bassen når det handler om oppgangen til C-dur i refrenget, og hva Rick Beato mener at bandet oppnådde ved ikke å bruke basstromme nettopp dér! Det er omkring 15 minutter inne at du kan følge den spennende diskusjonen. Rick Beato analyserer den første gitarsoloen i låten fra omkring 16:40, hvor han forteller at dén, etter hans mening, er noe nær den største gitarsoloen som noensinne er innspilt, mens de fleste andre betrakter "solo nummer 2" på en tilsvarende måte. Den avsluttende gitarsoloen, som ganske riktig er én av de mest berømte i musikkhistorien, finner vi hos Rick Beato omkring 25 minutter inne i klippet etter en fenomenal, innledende bemerkning om at "I'm not gonna play over this and make it sound worse". På veien ut rekker vi å høre om tyngden av backinggruppen under soloen, og om hvordan trommene på et utvalgt tidspunkt følger rytmikken i soloen i form av trioler. Det er mye musikkteori i gjennomgangen, men selv om du ikke helt kan følge med så nyt den begeistringen som legges for dagen.

Heretter er der vel ikke noen av oss som kan være i tvil om hvorfor "Comfortably Numb" fremdeles kan nytes i fulle drag - selv mer enn 40 år etter at den ble utgitt?!

Comfortably Numb i Berlin

Som om "The Wall" ikke allerede var en stor del av rockehistorien, så fikk legenden ytterligere næring etter at Berlinmuren falt i 1989. Som en stor markering av at verden med ett var kommet til å se annerledes ut, valgte man å oppføre en stjernespekket album-konsert med hele "The Wall" fra start til slutt. Konserten fant sted den 21. juli 1990 under ledelse av Pink Floyds tidligere front- og idémann, Roger Waters, og det menes å ha vært omtrent 350.000 konsertgjester på begivenheten i hjertet av Berlin!

Da turen kom til Comfortably Numb kan du her se og høre hvordan det gikk for seg. Bær over med den tvilsomme kvaliteten på koret i refrenget - det du opplever er rent faktisk musikalske legender i form av blant andre Van Morrison med flere, som nok har kommet en smule forbi deres egen storhetstid. Prøv i stedet underveis om du kan gjette hvorfor en ung, kommende Dan-blogger simpelthen måtte ut og kjøpe seg en Kramer-gitar med spisst hode og Floyd-Rose-tremolo, og len deg så tilbake og nyt en noenlunde tro gjengivelse av et par av historiens største gitarsoloer - uttenkt av sir David Gilmour, som likevel ikke selv medvirket på konserten

 

 

 

... Og hvis du sitter og undrer deg, så er svaret "ja"!

Man bygde faktisk en kjempemur på den berømte Potsdamer Platz i Berlin, mens konserten sto på! Og også, "ja"... Man veltet den faktisk på slutten av konserten, og dét skulle etter sigende ha vært høydepunktet av hva man kunne se fra de bakerste rekkene! Konstruksjonen var for øvrig ikke noen ny oppfinnelse, for Pink Floyd gjorde akkurat sånn allerede under album-turnéen i 1980, hvor gitaristen David Gilmour dukket opp på toppen av muren da det skulle spilles solo på Comfortably Numb. David Gilmour beskriver det selv sånn at han hver kveld opplevde et kollektivt gisp fra 15.000 mennesker når de for første gang så lys og bevegelse på toppen av den muren som var blitt bygd i løpet av den foregående timen!

I tillegg til noen av Roger Waters' faste samarbeidspartnere, som for eksempel gitaristen "Snowy White", medvirket en mindre stjerneparade bestående av blant andre Sinead O'Connor, Van Morrison, Bryan Adams, Cyndi Lauper og Joni Mitchell. Konserten ble i sin helhet kringkastet i 52 land, og mer enn 12 av dem sendte begivenheten på nytt opp til fem ganger totalt. Det var nemlig den gangen TV-selskapene bestemte hva som skulle vises på ditt fjernsyn...

Rick Beato

Rick Beato er ikke ukjent for leserne av disse sidene. Han er en stor personlighet på Youtube, hvor han har mer enn 2 millioner abonnenter, og hvor han deler av sin innsikt i musikkbransjens lys- og skyggesider. Han har tidligere opptrådt her i vår blogg, og du kommer sikkert til å møte ham igjen.

Rick Beato selv er tidligere rockemusiker, låtskriver og produsent, med utdannelse på jazz-gitar bak seg. I dag lever han utelukkende av sin Youtube-kanal og alt som hører til, i form av merchandise, bøker og Internett-baserte kurs. Nylig har han for eksempel intervjuet en så stor stjerne som Sting - og har for øvrig masse spennende samarbeid i bagasjen!

Du finner Rick Beato på Youtube ved å klikke akkurat her.