Klassisk musikk?!

Hvis du ikke har den helt store erfaringen med klassisk musikk, så kan du likevel godt henge med her hvor vi pirrer din musikalske nyskjerrighet. Om du vil det eller ei, så er den klassiske musikken altså en stor del av grunnlaget for den musikken vi selv går og leker med til hverdags. En annen viktig grunnsten for den moderne musikken stammer fra Afrika, men i dag styrer vi klar av "the blues" og ser nærmere på en annen del av vår musikalske arv. Og la oss raskt komme i gang med denne lange listen over udødelige klassikere som du kan finne på din foretrukne strømmetjeneste:

 

 

 

Hvis du gir noen av verkene en sjanse, vil du oppdage at de favner vidt og bredt, og at du ganske sikkert kjenner noen av dem på forhånd. Jeg sier ikke, at du må utvikle deg til en prop-sniffende connaisseur av klassisk musikk - bare at den klassiske musikken er en del av vår kulturarv, og et sted hvor vi kan søke fordypelse og inspirasjon når vi nå allerede er svært glade i musikk!

Når du dykker ned i den klassiske musikken oppdager du store klanger og til tider små melodibiter som du allerede kjenner fra TV eller store hitlåter du har hørt på radio eller møtt på nett. Og så gjør det jo ikke noe at den klassiske musikkhistorien også rommer virkelig kulørte historier om hor, mord og ildebrann. Geniet Mozart sies for eksempel å ha oppført seg virkelig særpreget til og med i selskapelige sammenhenger, og i dag møter vi en komponist hvis siste verk er kraftig farget av en stormfull affære som hans kone hadde med en yngre mann... en mann som fikk stjernestatus tross sin plass som nummer to i rekken av totalt 14 søsken... en mann som i sitt komponistvirke strakte alt til det maksimale...La oss møte:

Gustav Mahler

Er det en komponist som de fleste kjenner navnet på, men som de færreste likevel kan nynne med til, så må det være Mahler. Og dét til tross for at han komponerte noen stykker av det som på det klassiske fagspråket heter "lieder" - altså låter.

Mahler var for øvrig så uheldig at han kom fra ydmyke kår, og måtte det meste av sitt liv tjene til sitt daglige brød ved "ærlig arbeid" som dirigent. Med sin utdannelse i piano og komposisjon fra Wiens Konservatorium i 1878 arbeidet han seg gjennom de påfølgende mange årene oppover karrierestigen mot stadig mer prestisjefylte dirigentposter. Dét betød på den annen side at hans livsverk er forholdsvis overskuelig målt i antall, og at han først og fremst komponerte av lyst! Hvert år tok han som regel tre måneders sommerferie i byen Steinbach am Attersee i Østerrike, hvor han - tross de billedskjønne omgivelsene hovedsakelig tilbrakte sin tid med å komponere. Du kan se på kartet nedenfor hvor det foregikk, og bruk nå endelig zoom-funksjonen for å få et godt bilde av omgivelsene. Og hvis du gjerne vil vite mer om komponisthytten ved innsjøens bredd, så kan du klikke akkurat her og komme til en tyskspråklig nettside hvor du kan lære mer. Det er også mulighet for å kikke deg rundt i hytten via moderne 360-graders bildeteknikk.

 

 

 

Det er talende for Mahlers liv og virke at hans sommerresidens på Google Maps er angitt som "Komponierhäuschen" - eller et lite hus til å komponere i... og selve hytten (i motsetning til bebyggelsen ellers, som er ganske pen) gjør da heller ikke så mye ut av seg. Til gjengjeld ligger den riktig godt an ved sjøbredden. Mahler lå også helt urimelig godt an da BBC Music Magazine i 2016 foretok en undersøkelse blant dirigenter om tidenes største og beste symfonier: Her plasserte de 151 deltakerne hele tre av Mahlers symfonier på topp 10!!

Youtube-kanalen "Inside The Score" som handler om klassisk musikk, har laget en mini-dokumentar på 20 minutter under tittelen "Why Listen To Gustav Mahler", og den vil jeg gjerne gi mine varmeste anbefalinger. Den lille filmen er faktisk grunnen tilat jeg overhodet har funnet inspirasjon til å skrive dette innlegget.

 

 

 

Før du, som en konsekvens av din moderne og travle tilværelse, hopper over filmen ovenfor og skumleser videre ned i teksten, så snyt ikke deg selv for den opplevelsen som det er (med hodetelefoner på) å høre om Mahlers liv, og om hvordan hans samlede produksjon er et "filosofisk testamente", mens musikken brukes som et enormt effektfullt følelsesteppe under ordene. Der gjemmer det seg både totalorgasmer, skapelse, vår og gjenoppstandelse i musikken - hvis du gir den en sjanse - og samtidig får du mulighet til å finne ut av hvordan en brors selvmord finner veien til en symfonisk komposisjon. Det er (åpenbart) også en helt spesiell grunn til at sommeren 1906 var særlig produktiv for Gustav Mahler - og at hans 8. symfoni, som på engelsk kalles "Symphony of a Thousand", krevde hele 1.029 medvirkende sangere og musikere ved uroppføringen i München!

Og tenk for øvrig på sitatet i starten av filmen neste gang du hører noe av Gustav Mahler: "A symphony must be like the World - it must embrace everything"!

Sex og sykdom

Mahler var gift med den betraktelig yngre kunstnerpersonligheten Alma Maria Schindler, som likevel endte med å bedra ham med en enda yngre arkitekt ved navn Walter Gropius. Den lidende Mahler etterlot seg ved sin død den 18. mai 1911 en ufullendt 10. symfoni, som han aldri rakk å ferdigstille, men hvis arbeidspapirer til gjengjeld er kraftig farget av hans sorg og smerte over Almas hang til den yngre mannen. Det skulle angivelig være tegn og utrop mellom notene i utkastet som uttrykker Mahlers fortvilelse over ekteskapets oppløsning. Det skal likevel i rettferdighetens navn også sies at Alma mente sin affære så alvorlig at hun senere gikk hen og giftet seg med Gropius.

Gustav Mahler var i sine siste måneder alvorlig syk med en hjertelidelse som for alvor tok fart i februar 1911 under et opphold i New York, hvor han dirigerte flere sesonger på The Metropolitan Opera - et av verdens ledende operahus. Han lot seg transportere tilbake til Europa for å få behandling der, men intet viste seg å kunne redde livet hans, og han døde bare 50 år gammel. Blant deltakerne i hans begravelsesfølge var mange av Europas store kulturpersonligheter på det tidspunktet - mest kjent kanskje maleren Gustav Klimt. The New York Times beskrev i forbindelse med dødsfallet Gustav Mahler som "one of the most towering musical figures of his day" - og det må da sies å være en stor hyllest. Han er begravd ved siden av sin datter Maria Anna (født i 1902), som dessverre aldri rakk å fylle seks år.

Se filmen ovenfor hvor du kan lære mer om "den 9. symfonis forbannelse", og hva den betød for Mahler - som for øvrig heller ikke overlevde lenge nok til å produsere mer enn ni symfonier.

Hans gravsten bærer kun hans navn og ingen andre opplysninger, hvilket var etter hans eget ønske. Han mente (fritt oversatt) at "den som kommer for å se til meg vil vite hvem jeg var, og resten trenger ikke å vite det" - en noe ydmyk betraktning fra en mann ettertiden har hyllet i så høye toner! Du kan se hvordan hans gravsted ser ut på bildet til venstre.

Hvis du vil vite mer

Jeg kan anbefale Wikipedias svært utførlige artikkel om Mahler på den engelske Wikipedia-siden. Den finner du ved å klikke akkurat her (åpner i nytt vindu). Du kan for øvrig forsette dine Mahler-studier ved å snuse på Spotifys spilleliste "This is Mahler", som det er smaksprøver på her.

 

 

 

Mahlers personlige inspirasjonskilder til musikk var mange og forskjellige. Kan du lytte deg frem til noen av dem, så hører jeg gjerne fra deg!