Musikkteori?! Meg?

...men jeg forstår meg altså ikke på å lese noter, og hva hvis min musikk blir "stiv" av alle de reglene, skuffer og kasser, som mitt tonevalg må passe inn i hvis jeg kommer til å lære for mye om den teoretiske delen av musikken?

Det hører rart ut, men sånn er der faktisk noen musikere som har det. Det er jo helt forskjellig hvordan vi hver især griper an musikken, og om vi baserer oss på de samme fire akkordene hver gang - eller shredder i kirketoneartene...

Bare rolig... formålet med dette lille stykket tekst er ikke å forsøke å lære deg alt om musikkteori, så du kan trygt lese videre. Jeg vil til gjengjeld gjerne fortelle deg hva du kan få ut av å lære noe om hvordan musikken henger sammen. Det er ikke sikkert at du vet det, men la så DanMusikk.no fortelle deg at viten om tonearter og akkorder gjør deg til en bedre musiker. Men hvordan gjør de så det?

Jo, det er minst fem gode grunner til at en bedre teoretisk fundering vil gjøre deg til en bedre musiker. Les med her

Du lærer lett nye låter

Når du vet hvilke toner og akkorder som passer inn i låtens toneart, kan du lettere få sammenheng i tingene når du gjerne vil lære en låt utenat. Langsomt men sikkert får du inn under huden hvordan for eksempel subdominanten (den 4. akkord i skalaen/tonearten) lyder i forhold til din grunntone, slik at du i stedet for å huske du må ta en F-dur, kan du "merke" eller høre hvordan den neste akkorden ligger. Plutselig en dag kan du nesten instinktivt ta den neste akkorden, fordi din hjerne og dine fingre spiller sammen, og vet hvordan neste akkord eller tone skal være.

Innlært musikkteori fører til mer

Når du først kjenner en smule til teoriene og reglene i musikken, blir det lettere å tilegne deg enda mer viten om musikkteori. Det er ikke sikkert at du vet hva jeg snakker om, men når du for eksempel kjenner tonene, akkordene og har noe grunnleggende viten om C-dur, så vet du plutselig en masse om A-moll, som inneholder mye av det samme!

Og når du vet hvordan én akkord er oppbygd, kan du lettere forstå prinsippene bak noen av de andre eller deres utvidelser i form av for eksempel 9'er-akkorder eller annet snask.

Musikkteoretisk basisviten letter kommunikasjonen

Musikere har sitt eget språk, og jo mer teori du kjenner, jo lettere får du ved å forstå og selv snakke "språket". Du kan lett komme til å stå i en situasjon hvor sangeren ber om å få endret tonearten til en lavere, slik at den bedre passer til sangerens stemme, og da er det lekkert å kunne transponere selv, så du ikke må lære hele låten forfra igjen, ikke sant?!

.. Eller du spiller på Wembley med Foo Fighters, og forsangeren Dave Grohl roper, at nå skal vi "to the 4 chord"... så er det artig å kunne gå de trinnene opp skalaen, uten at noen av de cirka 100.000 tilskuerne merker at du er nødt til å ha tenkepause...

Til høyre ser du "kvintsirkelen", som er en grafisk avbilding av toneartene og noen av de særlige karakteristika som de inneholder. Allerede dér er det masse gullkorn å hente. Hvis du starter med akkorden C-dur og arbeider deg med klokka opp til E, kan du allerede spille Jimi Hendrix' udødelige klassiker "Hey Joe"!

Musikkteori åpner døren til melodier

Når du kjenner den skalaen som passer til en toneart eller til den enkelte akkorden har du lettere ved å spille i tonearten - enten du skal lage en melodi eller følge en. Det gjelder naturligvis også for dine sololinjer.

Og når først du kjenner til en toneart og dens innhold, har du dermed også tilstrekkelig basisviten til å dykke enda lengre ned i den.

Musikkteori gjør deg til en bedre låtskriver

Når du kjenner til grunnleggende musikkteori har du en bedre verktøykasse for å skrive dine egne låter.

Og husk: Man sier jo at du må kjenne reglene før du kan bryte dem... tro om The Beatles visste dét?

Problemstillingen har for ganske nylig vært gjenstand for en topp-5-liste hos UltimateGuitar.com, hvor du kan lese artikkelen i dens fulle utstrekning ved å klikke her (åpner i nytt vindu). Og hvis du er i tvil om hvor du skal starte, så legger vi mykt ut om litt, sammen med den kjente Youtube-stjernen Rick Beato, som for øvrig når opp på 3 millioner abonnenter straks, hvis utviklingen holder...

Men husk: Musikkteori trenger ikke å være et stort og uoverskuelig spøkelse som lurer under senga di. Du må huske å ta for deg av de musikkteoretiske retter, men kun i det omfanget du har lyst på og bruk for. Det er ingen grunn til å lære "det hele", hvis det overhodet er mulig, så start med "det nære" som har noe å gjøre med den musikken du selv spiller. Og glem alt det andre, med mindre du (som jeg) har en dypere interesse for hvordan det hele henger sammen.

Hvordan lærer jeg mer om musikk?

Hvis du er ung kan du gjøre som jeg selv gjorde for etterhvert skrekkelig mange år siden, og velge noe mer musikk på videregående, hvis du går dér. DanMusikk.no sin ydmyke skribent her foran tastaturet lærte selv en masse om musikkteori og regler den gangen på begynnelsen av 1990-årene, og det er viten som gir full valuta for pengene, og som fremdeles arbeider seg lengre inn i ryggmargen.

Hvis du ikke er ung eller går på videregående, så kommer Rick Beato deg til unnsetning nå:

En leksjon i musikkteori

Til sist tar vi - som lovet - en runde ekstra med Rick Beato, som gjerne vil bruke en time av sitt liv på å lære oss en masse om gitar-relatert musikkteori. Dét må han naturligvis være helt utrolig velkommen til, og som du vil se, starter det veldig enkelt. Men som han lover allerede i innledningen, så begynner det raskt å skje en masse hvor man bør holde ørene på stilk og eventuelt spole tilbake et par ganger for å få fatt på essensen av all den lærdommen som serveres!

 

 

 

Rick Beato starter undervisningen med en mer praktisk inngangsvinkel, mens teorien tar fart fra ca. 12 minutter ut, når han begynner å fortelle om sammensetningen av en power-akkord og formålet med den, og fra 18 minutter skyter det hele for alvor fart når vi begynner å snakke om treklanger og diatoniske akkorder.

Underveis lærer vi dessuten å "tape" opp strengene når man spiller inn med power-akkorder, og vanlige "strumming patterns" kommer vi også innom og lærer forskjellen på "downbeats" og "upbeats". Men hva heter "strumming patterns" i grunnen på vårt skandinaviske morsmål? Det er litt som om ordet "anslagsmønstre" ikke ligger like godt i munnen...

God fornøyelse!