Vent... Hva?!

Visste du at din platesamling kan snakke til deg? Det er ikke et nytt fenomen at artister kan finne på å sende mer eller mindre kryptiske budskap gjennom sin musikk.

Noen ganger er det blodig alvor når band gir uttrykk for holdninger gjennom musiken, mens det andre ganger er spøk og fanteri - som for eksempel når kjenningsbokstavere på flyet fra coveret til Beastie Boys' "Licensed To Ill" kan leses bakfra, og 3-tallere konverteres til E'er, hvor man dermed finner frem til den grafiske oppfordringen "Eat Me". Det er for øvrig en fenomenal plate som alle burde høre minst et par ganger om året, for selv om albumet er fra 1986, så holder låtene koken!

Nå, men tilbake til emnet om skjulte beskjeder... jeg tror nok ikke at kjente band er ansvarlige for alt det de har blitt beskyldt for gjennom tidene.

Et tragisk eksempel på en diskusjon om skjulte budskap er en rettssak som i 1990 foregikk i USA rundt muligheden for skjulte oppfordringer til selvmord på en plate med det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Det kommer vi tilbake til nederst i denne artikkelen.

For nå skal det handle om noen objektivt konstaterbare eksempler på

Skjulte beskjeder i musikkens verden

I dag ser vi nærmere på noen konkrete eksempler på at noen av verdens største artister har flettet inn skjulte beskjeder i eller på deres utgivelser. Kjender du kanskje til noen av dem på forhånd - eller kjenner du andre eksempler på skjulte beskjeder, eller det vi engang kallte "hidden, secret tracks"?

Nirvana

På grunge-fenomenet Nirvanas store gjennombruddsplate, "Nevermind" fra 1991, fantes nettopp et mer eller mindre skjult spor.. Det handlet om at man på CD-utgaven av "Nevermind" lot den siste låta fortsette med bortimot ti minutters stillhet, før sporet eksploderte i en støyende og høyenergisk jam, som i virkeligheten ikke helt var verd å lytte til. Men detaljen var meget artig, og på daværende tidspunkt også et ganske nytt fenomen. Avslutningen fulgte etter CD'ens siste spor, "Something In The Way", og låta fikk senere navnet "Endless, Nameless" - men ikke før det ble utgittt som B-side til albumets andre single - "Come As You Are".

Hvis du har glemt hvordan "Come As You Are" høres ut, så får du den her

Nirvana tegner seg ogsåfor en annen detalj, som dog ikke helt kan klemmes inn under kategorien "skjulte budskap", for man kan vel ikke si at teksten var skjult... Det handler om det som på amerikansk heter "runout etchings" - budskap eller små tekststumper etset eller trykt inn i de siste rillene på en vinyl-LP, og som ikke har noen funksjon i forhold til lydavspillingen på platespilleren din.

Lenge før de nådde berømmelsens tinder, utga Nirvana nemlig i 1988 en singel med låta "Love Buzz". Den maxi-singelen var utstyrt med en slik "runout etching" med teksten "why don't you trade these guitars for showels?". Det betyr selvsagt noe i retning av "få deg nå en ordentlig jobb", og sitatet er fra bassisten Christ Novoselics far, som angivelig ofte ropte nettopp den setningen til Christ og frontmannen Kurt Cobain i bandets tidlige dager.

Andre runout etchings

Vi bringer noen utdrag fra historien...

• The Smiths med den markante frontfiguren Morrisey, utga i 2017 en 7-tommer singel til Record Store Day, hvor budskapet "Trump will kill America" var risset inn som en kommentar til den daværende presidenten Donald J. Trump.
• I bandet Led Zeppelin var gitarist og opprinnelig idé-mann Jimmy Page opptatt av det okkulte, og Page fokuserte spesielt på mesteren Aleister Crowley – og dét i en sånn grad at Jimmy Page endte med å kjøpe en bolig som engang hadde tilhørt mesteren i det okkulte, eller "magic", som de innviede kaller det... På Zeppelins singel-utgivelse av den meget kjente låta «Immigrant Song" benyttet Page seg av sin nylig ervervede viten om muligheten for å tilføye utgivelsen en prikk over i-en. Han fikk 7-tommersutgaven utstyrt med et sitat av Aleister Crowley med teksten "Do What Thou Wilt Shall Be The Whole Of The Law". Det var angivelig Jimmy Page selv som risset teksten på master-utgaven, som blev brukt for å trykke opp alle eksemplarer av platen med.
• Det australske punk-bandet The Hard-Ons står for en av de mer artige detaljer på deres LP-utgivelse "Love Is A Battlefield Of Wounded Hearts" fra 1989. Den ene siden bærer teksten "What the fuck are you looking at? There's no secret message here you stupid prick!" Og som om dét ikke var nok, så følger de opp på B-siden av LP'en med teksten "And there's no message here either cunt!!!"
• Artisten Kruton har utgitt en 12-tommers miks med teksten "ROBBIE WILLIAMS IS SHIT"

.. Og nå da vi likevel nevner ham...

Robbie Williams

Den karismatiske sanger og entertainer, Robbie Williams, som hadde en skummel fortid i ett av de første riktig store "boy bands" - nemlig hitmakerne i Take That - var én av 1990- og 2000-tallets største stjerner. Han har for eksempel vunnet hele 18 Brit Awards - og er dermed den mest prisvinnende artisten i den britiske musikkprisens historie!

Robbie har flere ganger tilføyd et skjult spor på slutten av sine CDer - til et punkt hvor fansen nærmest forventet det. Dén forventningen fikk en brå slutt med avslutningen på albumet "Sing When You're Winning" fra år 2000. CDen slutter med 25 minutters komplett taushet, hvor deretter Robbies stemme kommer inn og sier "No, I'm not doing one for this album"... Og så slutter CD'en akkurat der!

The Beatles

Bandet behøver jo ingen nærmere introduksjon på disse sidene, og en av deres hovedverk er "Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band" fra 1967. Den platen, eller i det minste tittelsporet, kjenner du sikkert også ganske godt. Hva mange til gjengjeld ikke vet om "Sgt. Peppers", er at albumet slutter med en lang hyletone som ligger utenfor det frekvensområdet som kan høres av mennesker. Det er snakk om en tone på 18 KiloHertz - langt utenfor den menneskelige hørsel. Tonen kan dog lett høres av hunder, så neste gang du lytter til albumet skal du legge merke til om Trofast reagerer på noe og oppfører seg merkelig når musikken er slutt!

Historien om albumet "Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band" er for øvrig både lang og enormt spennende. Det kan skrives tykke bøker om albumets bakkgrunn, innspilling og betydning. Ja, det er faktisk skrevet tykke bøker om det... Hvis du er interessert, kan du med fordel starte på den engelske Wikipedia-siden om albumet. Dén finner du ved å klikke akkurat her.

Rettssaken mot Judas Priest

Hvis du ikke kjenner Judas Priest, så skal du vite at det er snakk om et band fra bølgen "New Wave Of British Heavy Metal", som revolusjonerte den tunge delen av rocken på slutten av 70-tallet i begynnelsen av 80-tallet. Hvis du spiller gitar så kjenner du kanskje navn som K.K. Downing og Richie Faulkner, som er noen av de stjernegitaristene som har vært med på å skape bandets lyd og image. De var spesielt glade i sort lær og metallnagler, og bandets visuelle profil hadde større betydning for den tyngre rockens image-bygging enn man normal anerkjenner. Noe annet som Judas Priest bør anerkjennes for, er at bandets musikk også har vært med på å inspirere det gigantiske, 40-årige megabandet Metallica!

Her kan du høre hvordan en moden utgave av Judas Priest høres ut på et live-opptak fra bandets kanal på Youtube. Det er OK hvis du ikke bryr deg om musikken, men gi bare det visuelle uttrykket og sjangeren som helhet en sjanse...

Til tross for historiske salgstall på mer enn 50 millioner solgte album, er det ikke sikkert at Judas Priest noensinne hadde fått tilkjempet seg plass i bevisstheten hos den brede offentlighet som ikke nødvendigvis liker obskur 1980-metall... Altså - hvis det ikke var for en forferdelig historie helt tilbake fra 1985... Da skjøt to unge menn seg selv med en avsagd hagle på en lekeplass i byen Sparks i den amerikanske staten Nevada. Hvis du gjerne vil vite hvor Sparks ligger, kan du se det her

18-årige Raymond Bellknap døde på stedet da han skjøt seg selv med geværet, men da det deretter var 20-årige James Vances tur, døde han ikke av sitt eget skudd, som dessverre vansiret ham i en fryktelig grad da han skjøt vekk det meste av den nedre delen av ansiktet sitt - uten altså å dø av skuddet. James Vance døde først tre år senere av en overdose narkotika. Innen den forferdelige hendelsen på kirkens lekeplass den natten i desember 1985, hadde de to unge mennene inngått en "selvmordspakt" etter å på forhånd ha drukket tett og røkt marihuana mens de blant annet lyttet til Judas Priests album "Stained Class". På platen finnes coverlåta "Better by You, Better than Me", som kom med på platen i siste øyeblikk på plateselskapets oppfordring, etter at bandet i grunnen hadde betraktet albumet som ferdig. Den låta ble nå helt sentral for et rettsoppgjør i årene som fulgte.

Den overlevende James Vance og de to mennenes familier mente nemlig at selvmordet og - for Vances vedkommende - selvmordsforsøket, var utløst av skjulte budskap i låta "Better By You, Better Than Me". Dét førte til en meget omtalt sak mot bandet, som ble beskyldt for å være skyld i hele misæren. Det ble anlagt en sivil sak med påstand om erstatning for en godt skjult oppfordring på låta, som angovelig skulle snakke til de dypere lagene i lytterens undebevissthet. Helt konkret mente man at ordene "do it" skulle inngå i lydsporet og ha ansporet de to unge mennene til på forferdelig vis å ville ta livet av seg selv. James Vances familie kunne enn videre under saken fortelle at han hadde vært borte i dårlige ting, men at han i tiden før den skjebnesvangre natten hadde fått bedre styr på livet sitt i tråd med familiens kristne verdier. Til høyre kan du se hvordan den unge James Vance så ut.

Det ble til en, etter amerikanske forhold, ganske kort rettssak, som til gjengjeld fikk masse omtale i media verden over, og som det også senere ble laget en dokumentarfilm om, under tittelen "Dream Deceivers: The Story Behind James Vance Vs. Judas Priest", og ett av de ledende vitnene publiserte også en artikkel om rettssaken i den amerikanske publikasjonen The Sceptical Inquirer.

Påstanden om at Judas Priest hadde ansvaret for hendelsen ble til slutt avvist av dommeren den 24. august 1990. Saken sluttet med en konklusion fra rettens side om manglende bevis for oppfordringen til lytternes underbevissthet. Dommeren mente også at det som lød som ordene "do it", var et tilfeldig sammenfall mellom noen gitar-akkorder og lyden av forsangerens pust. Dermed forble saken lukket.