Julian Bream

Du har sikkert aldri hørt om Julian Bream, men hvis du har, så sitter du nå med et smil og et anerkjennende nikk til ære for én av de største klassiske gitarister og luttister som noensinne har opptrådt på vår grønne og blå planet. Du bør gjøre deg selv den tjenesten å sette på noe av Julians musikk mens du leser videre her. Hvis du ikke har muligheten til det, så ikke vær redd - det kommer et par riktig så overbevisende videoklipp lengre ned i teksten.

Jeg stiftet bekjentskap første gang med Julian Bream i begynnelsen av 1990-årene, da jeg hadde begynt å spille gitar - da må man jo ha seg noen gitarblader. I ett av de første bladene jeg kjøpte (sikkert Guitar World) var det et lengre intervju med Julian Bream - som allerede på daværende tidspunkt var en levende legende. Jeg forstod på ingen måte alt han sa, og da slett ikke den delen som handlet om lutt, men det var likevel noe spennende, og kanskje også dragende, ved hans personlighet. Jeg skyndte meg naturligvis ut for å kjøpe en CD med ham. Jeg husker dessverre ikke lengre tittelen.

En rockestjerne innen klassisk musikk

Julian Bream var kjent for å gå sine egne veier. I 1950-årene studerte han på det britiske Royal College of Music, hvor man fra ledelsens side gjorde det helt klart at man ikke underviste i gitar. Julian Bream, som offisielt studerte piano, ble ved flere anledninger bedt om å ikke ta med seg gitaren sin. Men da han én gang for mye fikk høre at gitaren ikke var velkommen i den prestisjetunge institusjonen, valgte han fullstendig å forlate Royal College of Music og oppgi studeiene sine.

Julian Bream gikk sine egne veier, og den egenskapen var helt avgjørende for den retningen som hans karriere tok.

I løpet av 50- og 60-årene spillte han inn album i villskap, og han hadde masse jobber med filmmusikk og også for den britiske statskanalen BBC. Hans samlede innspillinger for plateselskapet RCA ble utgitt i 2013 på førti (40!) CDer og to DVDer med levende bilder.

Julian Breams stil på konsertgitar har flere særtrekk. Hvis du ikke vet det, så kan jeg opplyse deg om at klassisk gitar er en veldig stram og tradisjonsbunden disiplin - eller sjangeren kan i hvert fall være det. Julian Bream valgte fra starten av sin musikalske reise å gå sine egne veier, og han varierte for eksempel håndstillingen sin - og dermed klangen - i høyere grad enn det normalt læres ut innen klassisk musikk. Et av hans største bidrag til den klassiske gitarmusikken, er at han i høyere grad enn normalt brøt ut av tradisjonen med hovedsakelig å spille musikk som var komponert spesielt for den klassiske gitaren. Julian Bream var særlig kjent for sine fortolkninger av Johann Sebastian Bachs verker. Bach komponerte hverken for gitar eller lutt, så Bream måtte selv stå for transponeringen av de omfangsrike verkene for gitarens kun seks strenger. Det gjorde han mesterlig, så la oss da bare nyte Julian Breams fortolkning av noen av Bachs arbeider - jeg er sikker på at du kjenner temaet hvis du lytter grundig til det


Julian Bream og lutten

Jeg har dessverre ikke vært i stand til å finne noen spesielt opplysende kilder på nett, men Julian Bream spillte også lutt - og også her skinte hans spillende stjerne klart. Han brant for begge sine instrumenter, og her må vi ha et lite stykke med lutt - også til ære for min kollega Kyrre, som selv turnerer med den slags. Det er Julian Bream's Consort, som han kalte gruppen sin, som spiller "Pavan" av Peter Phillips.


15. juli 1933 til 14. august 2020

Julian Bream vokste opp i et hjem hvor faren hans var veldig engasjert i musikk. Som barn spillte han piano og cello, inntil han fikk sin første gitar med gammeldagse strenger av dyretarmer til sin 11-årsdag. Han spillte jazz med sin far, men unge Julian var ikke tilfreds med sin manglende forståelse av akkorder og deres sammenheng med toner og teori, så han lærte seg masse musikkteori ved selvstudium - et tidlig vitnesbyrd om den drivkraften han var i besittelse av!

Han var for øvrig fra tidlig alder svært opptatt av en av jazzgitarens store helter, Django Reinhardt, som han senere oppkalte én av sine hunder etter.

Julian Breams far var for øvrig kraftig imot at unge Julian skulle forsøke å skape seg en levevei innen klassisk musikk, for faderen mente ikke at det var mulig å tjene til det daglige brød på den måten... En innstilling som angivelig var direkte medvirkende til at Julian Bream satte seg fóre å gjøre nettopp det.

Julian Bream avgikk fredelig ved døden i sitt hjem 14. august i år. Han ble 87 år gammel, og han har satt avgjørende spor etter seg innen klassisk musikk!

Ære være hans minne.