
Rockens historie byr på en del av dem.. Gitarer som blir til noe annet og mer enn bare instrumenter...
Det er gitarer som for eksempel "Greenie" – en 1959 Les Paul som har tilhørt både Peter Greene og Gary Moore, men som nå eies av Kirk Hammet fra Metallica. Det kan være Eric Claptons "Blackie" - Fender Stratocaster, eller Eddie Van Halens "frankenstrat" som var skrudd sammen av ulike deler som ikke nødvendigvis hørte sammen i utgangspunktet. Selvfølgelig tenker vi også straks på countryartisten Willie Nelsons "Trigger", som du kan lese mer om på lenken under denne artikkelen. Angus Young fra AC/DC spiller alltid på en Gibson SG, men her er det til gjengjeld ikke snakk om samme gitar hver gang. Hans avdøde bror, Malcolm, hadde til gjengjeld en kravtig ombygget og modifisert Gretsch med kun én pickup, som fulgte ham gjennom tykt og tynt.
En annen av disse berømthetene er nok mest kjent som Bruce Springsteens Telecaster, selv om den ikke helt er en Telecaster - men mer om det senere. Det er en gitar som har opptrådd på flere av stjernens albumcover gjennom tidens løp, og som allerede på begynnelsen av 1990-tallet fikk DanGuitars undertegnede til å ønske seg en Fender Telecaster - en gitar som for øvrig senere ble solgt under tragiske omstendigheter, men den historien har allerede blitt fortalt på disse sider. Hvis du er litt usikker på hvem Bruce Springsteen i det hele tatt er, så kan du bli mye klokere lengre nedenfor her. Men for nå er det gitaren og ikke dens eier det skal handle om!
Første gang verden for alvor møtte Bruces gitar, var på forsiden av albumet "Born To Run" fra 1975. Det er snakk om en gitar som nok ikke vakte den helt store oppmerksomhet i løpet av de første årene av dens liv, men på et eller annet tidspunkt har omverdenen våknet opp til en erkjennelse av at det nok er noe spesielt ved den gitaren, som én av verdens aller største stjerner har brukt så utrolig mye gjennom det meste av sin karriere.
Og som noen av de andre gitarene som ble nevnt ovenfor, så er Springsteens gitar skrudd sammen av forskjellige deler, hvor spesielt kroppen har hatt en særdeles unik historie.
Halsen menes å stamme fra en Fender Esquire fra 1957. Esquire var i 1950-årene Telecasterens litt mer avdempede søster, som kun var utstyrt med én pick-up. Kjedelig eller totalt rock'n'roll -avhengig av øynene som ser... Kroppen er derimot fra en Telecaster, men den har det spesielle kjennetegnet at den er uthult i en stor del av kroppen rett under plekterbrettet. Det menes å være fordi den i en periode tilhørte et plateselskap eller musikkkstudio hvor den ble brukt som studiogitar. Den ble da ombygget til å innholde hele fire forskjellige pickuper med forskjellige utganger på gitarkroppen, som så kunne kjøres gjennom individuelle kanaler i mixen... Den uthulte kroppen har to helt klare fordeler: For det første gjør det gitaren utrolig lett, slik at den kan brukes i timesvis til å spille Springsteens meget dynamiske konserter. For det andre - og kanskje viktigst - så gir den hule kroppen gitaren mulighet for å resonnere i et helt utrolig omfang, slik at den nesten høres ut som en akustisk gitar.
Bruce Springsteen kjøpte selv gitaren i 1973 for 185 dollar hos musikkforhandleren Phil Petillo, som i årenes løp har foretatt en del arbeid på den. Blant annet er dens indre hulrom utstyrt med hardware av både rustfritt stål og titanium, på samme måte som den ifølge Petillo har fått hjemmelagde pakninger av silikon for å kunne motstå "det svettefylte miljøet" som en E Street konsert også er... Gitaren ble for øvrig på ingen måte skånet - men brukt som redskap til å skape de høyenergiske konsertene som Bruce Springsteen også er kjent for. Til gjengjeld er det minst ett kjent eksempel på at det straks ble rykket ut når gitaren hadde bruk for hjelp. På starten av 1980-tallet gikk den i stykker under en konsert i Tyskland, og hva gjør man så? Jo, Springsteens gitartekniker hoppet naturligvis på et fly til gitardoktoren Phil Petillos butikk... fikk den reparert, og returnerte til Tyskland til neste kvelds konsert!
Phil Petillos sønn David har siden fortalt at når telefonen ringte sent om kvelden, eller om natten, hjemme hos familien Petillo, så var det som oftest fordi Bruces gitar hadde bruk for hjelp.
Springsteen pensionerte gitaren omkring 2005 - tusenvis av konserter senere, fordi den simpelthen ikke kunne henge sammen lengre, etter mer enn 30 års turnéliv. På dét tidspunktet vurderte ikke navngitte forsikringsselskap for øvrig også at dens økonomiske verdi kunne anslås til alt mellom én og fem millioner amerikanske dollar! Gitaren har for øvrig aldri fått noe kjælenavn, som noen av de øvrige gitarene av samme berømthet ellers har fått. Bruce Springsteen bruker den stadeg til studioinnspillinger og spesielle begivenheter, som da han i 2009 fikk den prestisjefylte oppgaven å levere underholdningen i pausen under amerikanske Super Bowl - en opptreden du kan nyte ved å klikke her. NFL har desverre blokkert for at denne kan innbygges i hjemmesider i Europa. Bare rolig - lenken åpner i nytt vindu!
La du merke til den snurreturen som en av verdens dyreste og mest berømte musikkinstrumenter fikk der mot slutten?
Som en vakker hyllest til gitaren er den for øvrig omtalt på side 185 i Springsteens selvbiografi - sånn at sidetallet nøyagtig tilsvarer den prisen han selv betalte for den i 1973.
Her møter Bruce Springsteen talkshow-verten Stephen Colbert, og han får underveis lov til å vise frem sin trofaste følgesvenn. Underveis faller gullkornet om hvordan gitaren føles - "it feels like my arm". Bruce har tidligere i en annen sammenheng fortalt at når han har gitaren på seg, så føles det ikke som om han overhodet har en gitar rundt halsen!
Hva med deg? Har du også en gitar som føles som din egen arm?
Man kan vel ikke tillate seg å postulere at alle kjenner Bruce Springsteen... Men hvis man som denne artikkelens forfatter er født i 1975 eller før, så kan man i hvert fall ikke unngå å kjenne ham - men mon tro om ikke de fleste har hørt om Springsteen uten nødvendigvis å ha et detaljert kjennskap til hans produksjon og "forfatterskap". Du kjenner selvfølgelig en låt som "Born In The USA" - og kanskje også "Born To Run"?
"Born In The USA" er Springsteens absolutt bestselgende utgivelse, med mer enn 30 millioner solgte album, og albumet gjorde Bruce Springsteen til superstjerne, på samme måte som det etter sigende trakk både amerikansk låtskriving og en bestemt type kunstnere som Tom Petty og John Mellencamp med inn i den musikalske mainstream. Albumet rommer rekkevis av perler, og er etter min mening verd å lytte til fra ende til anden. Dét gjelder fortsatt nå i 2022!
Blant de artigste eksemplene fra platen kan vi se litt nærmere på låta "Dancing In The Dark", som ble skrevet i løpet av en enkelt kveld på hotellet, fordi Springsteens Manager, Jon Landau, under innspillingene etterlyste ei låt med mer hit-potensiale. Den etterlysningen ble ikke tatt spesielt pent opp av Springsteen, som hadde skrevet mer enn 70 sanger forut for innspillingene, og som mente at hvis manageren ville ha med flere sanger, kunne han jo bare skrive dem selv... I frustrasjon skrev Bruce Springsteen så "Dancing In The Dark" om kvelden på sitt hotel, og dagen etter spillte man den inn seks ganger, med påfølgende intensiv mixing med hele 58 forskjellige utgaver. Resultatet ble en sang som tilbragte fire uker på andreplassen av Billboards amerikanske hitliste, og solgte mer enn én million singler.
Her kommer videoen, som er regissert av den kjente filminstruktøren Brian De Palma og tatt opp over to dager i juni 1984, hvorav dag nummer to var premieredagen for turnéen "Born In The USA Tour". Hvis du ser godt etter, kan du kanskje se hvem Springsteen danser med?
Hvis du ikke selv kunne plasere henne, så kan jeg fortelle deg at Springsteens dansepartner var en meget ung Courteney Cox, som senere ble meget berømt for sin rolle som karakteren Monica i TV-serien "Friends", som gikk i hele ti år fra 1994 til 2004. Nå, men tilbake til emnet her:
Hvem kjenner ikke også tittellåta fra "Born In The USA" med det hymne- eller slagordlignende refrenget? Det knytter seg den litt morsomme historien til sangen at den ofte har blitt misforstått, fordi refrenget høres ut som en meget kraftfull og iørefallende hyllest til USA, mens teksten i virkeligheten handler om marginaliseringen av Vietnam-veteranerne fra arbeiderklassen. Etter sigende ville den amerikanske presidenten Ronald Reagan i 1984 bruke sangen i sin kampanje, og det var flere hentydninger til sangen og det kraftfulle refrenget blant Reagans rådgivere og kampanjefolk, hvilket må sies å være litt av en motsetning til sangens reelle innhold. Balladen endte med at Springsteen kommenterete presidentens interesse for sangen, når han under sine konserter presenterte en annen, meget sosialpolitisk sang, "Johnny 99".
Misforståelsen av "Born In The USA" gjentok seg i et visst omfang på 2010-tallet, hvor refrenget anledningsvis kunne høres under opptakten til Donald Trumps velgermøter.
Bruce Springsteen selv har etter hvert blitt 72 år gammel, og har nådd en alder hvor han har måttet delta i begravelser for flere av sine tidligere bandmedlemmer. Her ses han sammen med en saxofonist ut over det vanlige - den uforlignelige Clarence Clemmons, som ut over å være ansatt til å spille i bandet også var Springsteens nære venn.
Bruce ser naturlig nok ut til nå å ha den beste delen av karrieren sin bak seg, selv om han rent fysisk ser ut til å være i sitt livs form. Her er noen hurtige facts om Bruces liv og karriere:
Som emne betraktet er Bruce Springsteens karriere så massiv at undertegende forfatter og håpløst forelskede "fan boy" allerede har gått av skaftet og skrevet mer enn nok til å kjede de fleste lesere. Prøv selv å lytte til Bruce, og du vil forhåpentligvis bli overveldet. Som om dét faktum ikke sier alt, har Bruce Springsteen nylig i en alder av 72 år solgt rettighetene til sin samlede musikkproduksjon for en halv milliard amerikanske dollar!!
Her kan du nyte "Born In The USA"
Sier det ikke nesten seg selv hvorfor albumet har solgt så mange eksemplarer?
Hvis du selv kunne tenke deg en gitar som ligner Bruce Springsteens, så har Santana laget en modell som heter Canis, som rommer noen av de samme spesifikasjonene. Det er snakk om en fet gitar med en go'stor, bakt hals, som dermed er meget stabil mod vind, vær og tidens tann. Den er utstyrt med kvalitetsdeler, og det er ikke mye som overhodet kan gå i stykker på en sånn gitar i "T-stil". Sjekk den ut ved å klikke akkurat her, eller på bildet av den her nedenfor!