Led Zeppelin

I dag skal vi tilbake i historien til de store rocke-dinosaurer som startet alt sammen. Faktisk har rockeskribenten Mick Wall skrevet en ytterst lesverdig bok om bandet Led Zeppelin, som rett og slett heter "When Dinosaurs Walked The Earth", men dét er en helt annen historie... Du bør selvfølgelig lese den... NÅ!

Nå, men du kjenner sikkert heavy-musikkens forfedre, Led Zeppelin!? Ellers skal du bare lytte med her

 

 

 

Led Zeppelin bestod av fire - senere så berømte - musikere ved navn Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham. Historien om dem og bandet er lang og kaotisk, men la oss bare i denne sammenhengen slå fast at Led Zeppelins betydning for den moderne rockehistorien er umulig å overvurdere. Det er litt som når deltakerne i talentshow forteller at "det betyr alt"... Men her betyr Led Zeppelin faktisk alt!

Medlemmene av Led Zeppelin er sikret evig berømmelse og stjernestatus i kraft av de tingene de utrettet sammen. Og selv i dag er de gjenstand for gjentatt analyse og mytedannelse - mer enn 50 år etter noen av bandets største bedrifter. Her er det for eksempel Rick Beato som tar dem under kjærlig behandling som ledd i sin serie "What Makes This Song Great".

 

 

 

Her var det Ricks analyse av låta "Ramble On" fra bandets andre LP-utgivelse. I nr. 43 fra samme serie gjennomgås i stedet låta "Whole Lotta Love", som innledet denne artikkelen. Den analysen skal vi da heller ikke snytes for i dag...

 

 

 

... Og da vi nå har fatt i emnet som opptar DanMusikk.no sin undertegnerte skribent, så la oss enda engang gi ordet til Rick Beato og nyte hans liste over de ti beste riffene fra Led Zeppelin...

 

 

 

Er du enig i riffene og rekkefølgen? Hvis du ikke allerede kan spille dem alle sammen, bør du straks dra på treningsleir!

Jimmy Page

Jimmy Page er en legendarisk gitarist... Punktum... Og Led Zeppelin var til å begynne med Jimmys prosjekt. Han håndplukket og samlet de andre medlemmene av bandet og støpte i det hele tatt kulene sammen med den herostratisk berømte manageren, forhenværende ganster og notoriske voldsmann, Peter Grant, som i seg selv var noe av en atypisk skikkelse i musikkmiljøet.

Jimmy Page hadde gjennom flere år forut for Led Zeppelins start lagt planer for hvordan han gjerne ville ha "sitt" band, og da bandet The Yardbirds avviklet seg selv, hadde han sjansen til å fortsette med ny bemanning i bandet og under navnet "The New Yardbirds". Det med navnet ble det likevel ikke mye av på grunn av uoverenstemmelser med andre forhenværende medlemmer av "The Yardbirds", og raskt fant man fram til navnet Led Zeppelin - muligvis uttenkt av The Whos nå for lengst avdøde trommeslager, Keith Moon, som vist for øvrig ikke mente det med et luftskip av bly på noen optimistisk måte... Men navnet overlevde enda en rettssak anlagt av Graf von Zeppelins (han med luftskipene) familie, og under bandets første turné i USA eksploderte berømmelsen og kjendisfaktoren til hittil usette dimensjoner.

Som nevnt var Led Zeppelin til å begynne med Jimmys prosjekt. Ganske raskt utviklet bandet seg til et skapende kollektiv mellom noen av musikkhistoriens største og mest kompetente personligheter, men for oss gitarister har vi nok en naturlig tendens til å fokusere på "Pagey" og hans meritter. Vi har vel alle på ett eller annet tidspunkt forsøkt å spille introen til "Stairway To Heaven" på en slitt spansk gitar, og soloen som leder opp til samme låts store klimaks kan neppe heller være ukjent for noen av oss som elsker alle gitarer!

Forsterkeren på Stairway To Heaven

Jimmy Page er kjent for å spille på store Marshall stacks, og han kobles også uløselig sammen med de berømte årgangene av Gibson Les Pauls fra 1959 - samlerobjekter som koster mer enn det huset jeg bor i. Men her møter vi en liten selvmotsigelse om man vil. For noen av Jimmys første og største låter med Led Zeppelin er nemlig nettopp ikke innspilt med den udødelige kombinasjonen av Gibson og Marshall. Det faktumet er i virkeligheten denne artikkelens egentlige poeng, og dét vil Chris Buck gjerne fortelle oss mer om straks.

Jimmy Page er i tillegg å være en aldeles blendende gitarist og sangskriver kjent for sin tilbøyelighet til sort magi, "heksekunst" og personligheten Aleister Crowleys bøker om "magic". Jimmy Page vet, og har alltid visst, at "viten er makt", og han har i tråd med dette aldri vært spesielt gavmild med utbredelsen av sine hemmeligheter. Det gjelder i særdeleshet hans bruk av forsterkere og gitarer under de senere så legendariske Zeppelin-innspillingene. I nesten 50 år diskuterte, spekulerte og etterforsket gitarister og rockhistorikere det utstyret og de forsterkerne Jimmy Page benyttet på noen av Led Zeppelins mest kjente låter. Dét gjelder i særdeleshet bandets første plate, som senere har blitt kalt "Led Zeppelin I", men også den eponyme nummer fire, kallt "Led Zeppelin IV" fra 1971, hvis første side sluttet med rockhymnen over dem alle - "Stairway To Heaven".

Man har lenge visst at den gitaren han brukte på både platen "Led Zeppelin I" og den ikoniske soloen fra "Stairway To Heaven" var en Fender Telecaster - og sannsynligvis én som en annen stor gitarist, Jeff Beck, forærte til "Pagey" som takk for hjelpen. Anledningen var at Jimmy Page hadde anbefalt Jeff Beck som sin avløser på lead-gitar i bandet "The Yardbirds" - lenge før Jimmy selv gjeninntrådte i bandet - først på bass og siden igjen på gitar... Dette menes med stor sikkerhet å gjelde for gitaren på Led Zeppelins første album, mens den nevnte gitar kanskje menes å være gått tapt før "Stairway" overhodet ble spilt inn. Men særlig forsterkerne forble et mysterium gjennom nesten 50 år, hvor gitarinteresserte og musikknerder med CSI-aktig grundighet etterforsket spørsmålet og gransket gamle, lavteknologiske foto fra studioinnspillingene av de første Zeppelin-utgivelsene.

Men hvilken forsterker var det Jimmy Page brukte på de store utgivelsene fra rundt 1970? En tid hvor dine foreldre kanskje ikke engang var kjønnsmodne enda?

Chris Buck

Her møter vi nå én av Internettets mest kjente gitarister. Chris Buck er kjent for sine evner på gitar, og for sitt utrolig smakfulle spill. Han er samtidig utrolig engasjert i gitar generelt, og har i skiftende perioder vært tilknyttet giganter som Fender og Yamaha, som han har spilt og innspilt demoer for.

Det artige ved Chris Buck og hans berømmelse på Youtube og andre av Internettets mer nerdete avkroker, er at han etter min mening tilsynelatende aldri har funnet et band som står til hans evner og kjendisfaktor på gitar. Dette er på ingen måte en kritikk, for vi her på DanMusikk.no bøyer oss i støvet for Chris Buck og respekterer ham over alle grenser for hans teknikk, viten og underspillte genialitet. Her kommer han med "Pagey-video'en", som har gitt anledning til hele denne lange artikkelen, hvor vi tilsynelatende i ren og uforfalsket skrivelyst har endt opp med å komme så vidt omkring

 

 

 

Forsterkeren har, som Chris Buck forteller, blitt utgitt i forskjellige utgaver under navnet "Sun Dragon", men dét kan du høre om ovenfor.

... Og hvis vi bare skal ta et sidespring og snakke litt mer om Chris Bucks teknikk, så legg merke til hvordan han har en vane med å "lagre" plekteret sitt ved pekefingeren, mens han spiller med fingrene. Det gjør han faktisk det meste av tiden... Det er en rimelig spesiell teknikk, og jeg tar meg selv i å tenke på hvorfor han ikke anbringer plekteret sitt et annet sted når han nå tilsynelatende mest spiller uten dét.

Chris Buck er primært kjent for sin kanal på Youtube - en kanal han mer eller mindre "overtok" fra sitt tidligere band "Buck And Evans", men som nå er omdøpt til rett og slett "Chris Buck". Han utgir løpende interessant innhold om både musikkhistoriske emner og utstyrs-nerding. Især vil du helt sikkert nyte hans "Friday Fretworks", som utkommer - artig nok - hver fredag. Du kan sjekke ut alt sammen ved å klikke like her (åpner i nytt vindu).

Sun Dragon til deg?

Hos DanMusikk.dk har vi dessverre ikke vært så heldige å få tak i noen av de ytterst eksklusive Sun-Dragon-leveransene som utkom i 2019. Til gjengjeld har vi noe annet som du helt sikkert vil synes om: Vi er nemlig så priviligerte å forhandle forsterkere fra DANE, som bygger på en lang, skandinavisk tradisjon helt tilbake fra 60-tallet. Dét kan du lese mye mer om i det innlegget som du finner på linken under denne artikkelen, eller ved å klikke akkurat her.

Vi kan ikke love at du kommer til å høres ut som Jimmy Page, men til gjengjeld får du en forsterker som globalt sett fremdeles er en sjeldenhet, og hvem vil ikke gjerne skille seg ut fra mengden i en tid hvor man kan fylle gatene med alle de gitaristene som kommer frem fra kjellerne etter at Covid-viruset ser ut til å ha sluppet taket i verden? Du finner din nye DANE ved å klikke på bildet av den ute til høyre!

Prisen på DANE-forsterkerne er også betraktelig mer imøtekommende prismessig enn de Sun Dragons som Chris Buck nevner i videoen ovenfor.