
Når du først begynner å se deg omkring etter en mikrofon, kan det godt være vanskelig å orientere seg i alle de ulike mulighetene. Hva dekker de ulike betegnelsene over? Hva skal en mikrofon kunne - og hvordan passer den nettopp for det formålet, du trenger den til?
Samtidig er det også noen andre faktorer, du må være klar over. Først og fremst at en mikrofon ikke virker «alene». Mikrofonen er bygget til å fange lyden av stemmen din, et instrument eller fra eksempelvis en gitarforsterker og omsette den til et elektrisk signal, som sendes via et kabel til en forsterker eller mikserpult, som så igjen sender signalet til høyttalerne.
Når man vanligvis tenker på en mikrofon, kommer de fleste av oss til å forestille oss en gjenstand, som er litt «kjegleformet» eller har form som en slank iskjeks med et hode, som man synger eller taler inn i. Den type mikrofon, vi tenker på, er dem, man ser alle steder på musikkscenene, og som mange kanskje husker at deres gamle skoleleder banket på for å teste den og talte nølende inn i, når det var morgensamling... Det heter en dynamisk mikrofon.
En dynamisk mikrofon er især velegnet for å brukes i støyfylte miljøer som for eksempel på en scene, der det også er andre lydkilder, som kjører for fulle drønn. Den er nemlig ikke så følsom og kan motstå selv ganske høye lydtrykk og den er oftest også mer holdbar enn kondensatormikrofonen, som blir nevnt straks nedenfor.
For dynamiske mikrofoner kan det være en ulempe at frekvensområdet er smalere og mer ujevnt enn ved kondensatormikrofoner. Det betyr at avstanden mellom dype og høye frekvenser ikke er nær så stor og at linjen fra dyp til høy ikke nødvendigvis er helt rette. Det skyldes måten mikrofonen er konstruert på, og det er derfor en riktig bra ide å sette deg grundig inn i, om nettopp mikrofonen din skulle skje å ha et «hull» i frekvenskurven nettopp i de frekvensene, der du trodde at du skulle ta opp en søt liten melodi på din tverrfløyte!
En kondensatormikrofon er som regel større enn en dynamisk mikrofon. Den har en større membran til å fange opp lyden, og den kjører på strøm (oftest 48v «phantom power») og er derfor mer følsom. Generelt sier man at en kondensatormikrofon ikke kan håndtere støyfylte miljøer med mer enn 80 dB, men fordelen ved den er at den er veldig følsom og bra til å fange opp detaljene i lydbildet, når bare man bruker den i mindre støyfylte situasjoner. Den er for eksempel uovertruffen til studiobruk eller til videoblogging hjemme fra deg selv.
Fordi kondensatormikrofonen er mer følsom, er det en bra ide å bruke en «shockmount» til å montere den i, så vibrasjoner fra omgivelsene ikke forplanter seg gjennom mikrofonstativet og blir til uønskede lyder i systemet!
Frekvensområdet på en kondensatormikrofon er veldig bredt og jevnt, så du trenger ikke å være helt så oppmerksom på dens frekvenskurve, som hvis du velger en dynamisk mikrofon.
OpptaksretningDe fleste mikrofoner er «kardioide». Det betyr at opptaksretningen har form mer eller mindre som et omvendt hjerte. Det kan være stor forskjell på mikrofoners retningskarakteristikk, og du må sørge for å kjøpe den rette til nettopp dit behov. Noen er «ultrakardioide», noe som betyr at de er veldig retningsbestemte.
Det finnes også mikrofoner, som kan ta opp hele veien rundt (360 grader) eller «figure 8» mikrofoner, hvis opptaksretning/-felt sett oppefra ligner på et 8-tall med mikrofonen i midten, så man for eksempel kan være to sangere, som synger inn i mikrofonen fra hver sin side.
Hvis mikrofonen din skal fange opp lyd over lengre avstander eller i veldig støyfylte miljøer, som for eksempel, når man ser den samlede «verdenspresse» intervjue en minister på TV, skal du gå etter en «shotgun-mikrofon», som er ekstremt retningsbestemt. Her må du til gjengjeld være veldig oppmerksom på at den peker direkte mot den lydkilden, som du ønsker å fange opp!
Det lyder kanskje banalt, men du må alltid huske å sjekke at mikrofonen er utstyrt med en plugg, som passer i din mikserpult, forsterker eller aktive høyttalere. De fleste mikrofoner er utstyrt med en ledning - eller passer for en, som har den såkalte XLR-pluggen. Sånn en plugg vil passe i alle miksere og i mange aktive høyttalere. Her er en kort oversikt over de mest gjengse typene:
XLR - det mest normale. Passer for alle miksere, AT-konvertere, interfaces eller lydanlegg i det hele tattDet er bare et par detaljer, som er verdt å huske, når du ser på mikrofon
HUSK også, at DanMusikks supportmedarbeidere alltid er klar med hjelp og gode råd i butikken, på telefon eller via vår chat!