Det er sunt å spille musikk

Min kollega René uttrykker det slik at det etter hans mening ikke finnes noen større gave man kan gi sine barn, enn gleden og opplevelsen ved å kunne spille et instrument. Musikk og evnen til å spille rekker langt, i tillegg til selve musikken og det å beherske et instrument. Musikk og det å spille sammen gir noe helt spesielt når det dreier seg om myke verdier og uformelt samvær, og det å ha noe til felles med andre

...og når jeg her skriver om å lære sine barn å spille, så handler det ikke om å utvikle nærmest virtuose ferdigheter. Se for eksempel Laura her

Sett fra foreldres synsvinkel kan det blant annet være følgende fordeler ved å få sine barn til å spille:

• Barn får selvtillit av å lære noe nytt som de kan vise frem
• Evnen til å lytte trenes opp
• Man får styrket noen sosiale kompetanser
• Det gir disiplin, i forhold til det å øve seg og bli bedre til en ferdighet man ønsker å tilegne seg
• Det å spille for seg selv kan være avslappende i en ellers stressende hverdag
• Hukommelsen forbedres

Jeg har selv fått veldig mye ut av å spille musikk, og jeg kunne godt tenke meg at mine barn skulle hatt noen av de samme opplevelsene.

Skjermhelvetet

Nå vet jeg jo ikke hvor landet ligger hjemme hos deg, men sjekk bare min situasjon hjemmefra: Jeg spiller selv gitar, og har - bortsett fra en pause på grunn av småbarn og karrierejobb - spilt i mange år. Jeg har to barn som snart blir tenåringer, og jeg har tilkjennegitt at hvis noen av dem kunne tenke seg å spille et instrument, så er fars lommebok riktig lett å få åpnet i den forbindelse - både til utstyr og undervisning. Men... Intet... Har... Skjedd...

Nå nærmer vi oss nok det lommefilosofiske, men de fleste moderne foreldre kjenner antagelig til det problemet at det kan være vanskelig å lokke podene vekk fra sofaen med spillkonsollen eller iPad-en, hvor de godt kan ha en tendens til å synke ned og forfalle til passiv underholdning. Spill, Youtube og flere sosiale medier som Facebook eller Instragram konkurrerer til stadighet om barn og unges oppmerksomhet. Sånn ser det i hvert fall ut hjemme hos meg.

Slik får du ditt barn til å spille

Jeg har fortsatt ikke funnet helt riktig løsning, men på DanMusikk.no har vi gjort oss noen erfaringer gjennom en debatt som en av mine kolleger startet på Facebook. Spørsmålet var hva andre har gjort for å få sine barn til å spille musikk, og hva det da var som til slutt virket? Det kom det blant annet følgende innspill ut av:

• Én skrev at han alltid hadde sørget for å la barnene være omgitt av instrumenter og musikk, og så hadde han ellers gitt dem tid og ventet til barnene eventuelt selv fikk lyst til å spille.
• Andre skrev at de hadde forskjellige opplevelser med søskenflokken, og at medfødt talent eller musikalitet ikke nødvendigvis var utslagsgivende for barnenes musikalske utvikling. Man kan sagtens oppleve at ens barn har øre for musikk - men ikke gidder - mens andre barn uten samme medfødte musikalitet godt kan streve seg til evnene, hvis de for øvrig føler at de finner noe i musikken som fascinerer dem, eller som de identifiserer seg med.
• Mange foreldre er enige om å la barnene se at de selv spiller musikk som en naturlig del av hverdagen og fritiden.
• Tålmodighet er også en faktor som fremheves av mange av de som har lykkes med å få barna i gang. Det må være ungenes egen lyst og nysgjerrighet som driver urverket.
• Man kan eventuelt bruke "hundetricks" i form av god, gammeldags manipulasjon av podene: "Du slipper å hjelpe med opprydding eller rengjøring i dag, hvis du i stedet spiller en halv time!?" ... Så skal man bare sørge for også å være konsekvent, så både barn og foreldre overholder avtalen...

La oss avslutte med å få litt inspirasjon fra Toby, som synger Clean Bandits store hit "Rockabye"

Ingen barn led overlast

La meg for ordens skyld understreke at ingen barn led overlast ved utformningen av ovenstående blogginnlegg. Barnene i videoene er ikke mine egne.

Til gjengjeld kan jeg opplyse, at jeg selv så sånn her ut første gang, jeg fikk et gitarformet objekt i hendene.

Dessverre gikk der ytterligere ti år, til jeg valgte å få et riktig instrument...