Hva er avstivning eller "Bracing"?
Når man taler om avstivning, menes det den innvendige forsterkningen av dekket (forsiden) på en akustisk gitar. Selv om hule elgitarer med resonanskasse også har en form for avstivning innebygd, er det mest på akustiske gitarer at det gir mening av tale om, hvordan avstivningen er laget. Dekket – altså «forsiden» av en akustisk gitar - er mye avgjørende for, hvordan gitaren lyder. Forsterkningen er tilsvarende viktig, fordi den festes på dekket. Dens materiale og utforming betyr derfor mye for, hvordan eller hvor mye lokket kan svinge, og dermed i siste ende hvordan lyden blir. Konstruksjonen er en følsom balanse mellom styrke eller resonans (lyd) og er gjennom mer enn hundre år utviklet til perfeksjon.
Typer av avstivning
De fleste stålstrengsgitarer er laget med X-avstivning i grantre. Det er en teknikk, som er utviklet av grunnleggeren av bedriften Martin engang i 1840'ene, og som er en del av bedriftens spennende historie. I dag brukes konstruksjonen av de fleste. X-avstivning er sterk, lett og gir en en bra lyd. Veldig enkelt fortalt er oppbygningen formet som et «X», som er festet til innsiden av gitarens lokk. X'et er forsterket med mindre trestykker, som også er festet til både de større stykker og til dekket. Konstruksjonen er normalt festet til gitarens sider for å sikre en bra overføring av lydvibrasjoner til resten av resonanskassen.
Mange gitarer har «scalloped bracing» – det betyr at det er høvlet en slags fordypninger i noen av de lister, som utgjør gitarens avstivning. Det gjør også gitaren lettere. Det skal for øvrig bemerkes at man ikke nødvendigvis kan se igjennom lydhullet, om en gitar har skallopert avstivning, fordi det meste og viktigste av avstivningen (og den delen man skalloperer) ligger lengre inne under dekket. Det er vanlig enighet om at en gitar med skallopert avstivning har mer dybde og bass i lyden. Yamaha har utviklet en teknikk i deres avstivning, som også legger til lyden noe i midtfrekvensene.
De fleste avstivninger er laget i gran. I noen gitarer i den dyre enden brukes en annen form for gran – adirondack – som har en rekke gode egenskaper i form av styrke og resonans – altså evnen til å omsette og forsterke strengenes lyd. Denne særlige form for gran er dyr å bruke for gitarer, fordi det er et forholdsvis stort søl ved produksjonen. Dét skyldes at det ikke er rett mye av treet, som er godt nok til formålet.