Rask levering
Utvidet returrett til 24.01.27
Norsk bedrift
Gratis frakt over 2000 NOK
Tilbake til oversikten

Hvilket tre er best

Både akustiske og elektriske gitarer er bygget sånn at noen av gitarens større dele kan være utført i forskjellige tresorter. Noen merker har begynt å eksperimentere med andre materialer, fordi de gjerne vil være mer bærekraftige samtidig med at man ønsker å bruke enda mer stabile materialer. Martin Gitars bruker en slags laminat kallet HPL i deres rimeligere gitarer, og Gibson har begynt å sende noen gitarer på markedet, som har gripebrett av richlite, som er et helt kunstig materiale med mange av de samme egenskapene som tre. Den kanadiske fabrikanten A&L bruker mye tre fra stormskadede trær og bruker under ingen omstendigheter tre fra områder, som er skovet helt i bunn.

Det er veldig individuelt, hvordan man oppfatter lyd, så derfor kan det være vanskelig å sette ord på, hvordan de ulike tresortene lyder i en gitar.

Gitarister har i mange, mange år diskutert, hva tresorten eller lakken betyr for en elektrisk gitars lyd – og OM de overhodet betyr noe. Det er fremdeles ikke enighet om emnet. Det beste, man kan gjøre, er å prøve seg frem og kanskje høre noen klipp på nett med den gitaren, man er interessert i. Når dét er sagt, er det kanskje en tendens til at tyngre og mørke tresorter som mahogni gir mer sustain og kraftigere lyd i mellomområdet – som i en Les Paul. Kanskje gir et lettere tre som ask til gjengjeld en mer «scooped» lyd med mindre mellomtone til fordel for mer bass og især diskant – som eksempelvis en Fender Stratocaster. Mange mener også at gitarer med en hals og gripebrett i lønn har mer diskant og «snap» i lyden og dermed for eksempel er velegnede til å spille funk. Dét er likevel ikke det samme, som at man ikke kan spille funk på en gitar med et gripebrett i palisander – selvfølgelig kan man dét!

Valget av tresort og dens betydning for lyden gjelder i høyere grad for akustiske gitarer eller for elektriske gitarer med resonanskasse – de såkalte «semi hollow» gitarer. Når det handler om akustiske gitarer og i noen grad også for «semi hollow» elgitarer, har tresorten større betydning for lyden.

En akustisk gitar er ofte konstruert av forskjellige tresorter på for- og bakside, og det er summen av de ulike materialene, som gir gitaren dens lyd. Det mest avgjørende er imidlertid «dekket» på gitaren – dens forside, hvor det nesten alltid sitter et lydhull. Her er noen enkelte bemerkninger om de typiske egenskapene med noen av de mest brukte tresortene:

Typer av tre

Gran

Grantre er klart den mest brukte tresorten til dekket i akustiske gitarer. Gran har en god balanse mellom styrke og lyd og gir typisk en lys og klar tone.

Sedertre

Brukes oftest på akustiske gitarer med nylonstrenger men finnes også på noen stålstrengsgitarer. Har en tendens til varm og myk lyd. Bedriften Takamine mener dessuten at lyden er «åpen med vakre overtoner».

Mahogni

Mahogni brukes oftere i sider og bunn enn til dekket. Treet kan karakteriseres som «raskt» – det vil si at det reagerer veldig dynamisk på, hvor kraftig man spiller på gitaren. Tonen er varm og avrundet med mye fokus på midtfrekvensene. De lyse frekvensene er klare uten å være «ringende».

Nato

Minner veldig om mahogni i både lyd og utseende – men er et rimeligere materiale.

Ask

Sprø respons i bunnen – det vil si en ganske veldefinert bass. Sterke midtfrekvenser og «snap» i de høyere frekvensene.

Koa

Tett og tung tresort med tyngde i midtområdet og god bass. Karaktér i bassen fremfor de høyere frekvensene. Virker godt til en mer «fast» spillestil.

Sapele

Ses oftest som materiale i sarg og bunn men det finnes også gitarer med dekk i sapele. Lyden sies å være sprø, klar og lys – men fremdeles med varme i de lavere frekvensene.

Palisander (rosewood)

Ses oftest i gripebrettet men brukes også til gitarens sider og bunn. Det er et materiale, som har stor betydning for lyden på den gode måten. Det er en veldig vakker tresort, som især med lakk i høyglans kan bli urimelig vakker. Lyden er dyp med varme midtfrekvenser og kraftig diskant.